Neriene peltata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Neriene peltata
Hannen  Foto: James K. Lindsey
Hannen
Vitenskapelig(e)
navn
:
Neriene peltata
(Wider, 1834)
Norsk(e) navn:
Hører til: Neriene
dvergedderkopper
Entelegynae,
Neocribellata,
edderkopper
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa, ?,
finnes i Norge

Neriene peltata er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Neriene peltata er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Både hannen og hunnen er ganske like hverandre. Forkroppen er noe bred bakerst, men smalner framover, på ryggsiden har den noen radiære lysere stråler som går fra midten og ut mot kantene. Men farger og mønster kan variere. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet, hannens bakkropp er litt slankere. Undersiden av bakkroppen har en stor lys femkantet gjenkjennelig flekk. Beina har ikke striper eller med mange lyse og mørke ringer. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter.

Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Neriene peltata finnes i lav vegetasjon, eller på de nederste grenene av trær og busker. De er predatore, og bygger små teppelignende fangstnett, disse har flere «etasjer» med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Edderkoppen henger vaktsomt, oppned (med buken opp), litt høyt i fangsnettet. De er hurtige edderkopper og tar straks et eventuelt byttedyr. Om de blir forstyrret klatrer eller slipper de seg ned fra nettet.

De er kjønnsmoden fra tidlig om sommeren til høsten. Kjønnsmodne hanner bygger sjeldent fangstnett, men vandrer vanligvis rundt på leting etter en hunn. De lever vanligvis ikke lenge etter en parring.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • W. Nentwig, A. Hänggi, C. Kropf & T. Blick (Hrsg.): Spinnen Mitteleuropas – Bestimmungsschlüssel, slekten (gattung) Neriene (tysk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]