Neorealisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Neorealisme var en kunstretning som ble etablert ved begynnelsen av første verdenskrig. Den ønsket å sette fokus på tidsånden gjennom bruk av farger og former fra dagliglivet. Det fikk etter andre verdenskrig sitt uttrykk særlig innen film og litteratur.

Film[rediger | rediger kilde]

I den såkalte italienske neorealismen var en bevegelse med utspring i Italia med filmer som var kjennetegnet av historier fra de fattige og arbeidsklassen, filmet på lokasjon og ikke i studio, gjerne med bruk av amatørskuespillere. De italienske neorealistiske filmene beskrev ofte de vanskelige økonomiske og moralske forholdene rett etter andre verdenskrig, og avspeilte endringene i den italienske psyke og dagliglivets realiteter: fattigdom og desperasjon.

Neorealisme var et opprør mot den klassiske filmen og krigens diktatur. Tidlige eksempler på neorealisme er filmene Sykkeltyvene (1949) og Miraklet i Milano (1951).

Også nyere filmer, som Salaam Bombay!, (India, 1988), Lilja 4-ever (Sverige, 2002) og Winter's Bone (USA, 2010) har klare neorealistiske preg.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Forfattere som skrevet i neorealistisk stil, er eksempelvis Alberto Moravia, Cesare Pavese, Italo Calvino og Elio Vittorini.