Cesare Pavese

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cesare Pavese
Cesare Pavese
Cesare Pavese, il poeta
Født 9. september 1908
Santo Stefano i Langhe
Død 27. august 1950 (41 år)
Torino
Stilling poet, forfatter, kritiker og oversetter

Cesare Pavese (født 9. september 1909, død 27. august 1950) var en italiensk forfatter, kritiker og oversetter, ansett for å sammen med Italo Calvino (1923-85) og Elio Vittorini (1908-66), være blant nyrealismens ledende i hjemlandet der han kom fra utenfor Cuneo i Italia.[1] Hans interesse for engelsk-språklig litteratur trådte allerede frem i hans avhandling om humanisten Walt Whitman (1819-92) ved Universitetet i Torino, og også oversatte han flere klassiske verk derfra til italiensk. Etter en arrestasjon i 1935 ble Pavese flyttet til sørlige Italia ett år fordi han i sympati lagret noen brev som en politisk fange hadde overlevert ham. Tilbake i Torino ble Pavese redaktør og skribent for venstre-forlaget Einaudi. Grunnet astma som han fikk i Roma fikk han ikke slost under den andre verdenskrig i motstandskampene der nord, men ble i 1945 med i Italias kommunistiske parti og skrev for partiavisa. Etter å ha vunnet Premio Strega for La bella estate ble han deprimert av blant annet den kalde krigen og døde i august samme året. Han etterlot seg blant annet sitatet «Vi minnes ikke dager, men øyeblikk».

Noen utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Cesare Pavese (1936). Lavorare stanca.  [Dikt, ikke oversatt til norsk]
  • Cesare Pavese (1947). Dialoghi con Leucò.  [Samtaler mellom guder og slikt]
  • Cesare Pavese (1948). La casa in collina.  [Om motstandskampen]
  • Cesare Pavese (1948). Il carcere.  [Skrevet i 1939]
  • Cesare Pavese (1950). La luna e i falò.  [Om motstandskampen. Oversatt av Tryggve Norum til Månen og bålene i 1967]
  • Cesare Pavese (1949). La bella estate. 
  • Cesare Pavese (1952). Il mestiere di vivere.  [Dagbok utgitt posthumt]

Referanser[rediger | rediger kilde]