Cesare Pavese

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cesare Pavese
Født9. sep. 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Santo Stefano Belbo (Kongedømmet Italia)[5][6]
Død27. aug. 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (41 år)
Torino (Italia)[7][8][6]
BeskjeftigelseLingvist, skribent,[9][10][11] oversetter,[9] forlagsredaktør, manusforfatter,[10] litteraturkritiker,[10] journalist,[10] biograf, lyriker[10][11]
Utdannet vedUniversitetet i Torino (1926–1930) (studieretning: Engelsk (skolefag), akademisk grad: lisensiat)
Liceo Classico Massimo D'Azeglio
Sociale
NasjonalitetItalia (1946–1950)[12]
Kongedømmet Italia (1908–1946)
GravlagtSanto Stefano Belbo
SpråkItaliensk,[13][14][15] engelsk[14]
UtmerkelserPremio Strega (1950)
SjangerPoesi, roman
Notable verkDialogues with Leucò, The Moon and the Bonfires
IMDbIMDb
Signatur
Cesare Paveses signatur
Cesare Pavese på Commons

Cesare Pavese (født 9. september 1909 i Santo Stefano Belbo i Langhe i Piemonte i Italia, død 27. august 1950 i Torino) var en italiensk forfatter, kritiker og oversetter, ansett for å sammen med Italo Calvino (1923-85) og Elio Vittorini (1908-66), være blant nyrealismens ledende i hjemlandet der han kom fra utenfor Cuneo i Italia.[16]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pavese tilbragte det meste av ungdomsårene i Torino, der han avla eksamen ved Liceo Massimo d’Azeglio. Ved lyceet møtte han Augusto Monti, hans lærer og tidligere venn. Ved denne kontakten kom han inn i antifascistiske kretser og ble kjent med blant annet Leone Ginzburg og Piero Gobetti. I Torino begynte han å studere litteraturhistorie i 1927.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hans interesse for engelskspråklig litteraturhistorie trådte allerede frem i hans avhandling i 1930 om den amerikanske dikter Walt Whitman (1819-92) ved Universitetet i Torino. Han oversatte også flere viktige engelske verker til italiensk.

Han ble i 1935 arrestert og dømt for å være i besittelse av et brev fra en politisk fange. Han ble sendt til det sørlige Italia i åtte måneder, til Brancaleone i Calabria. Tilbake i Torino ble Pavese redaktør og skribent for venstre-forlaget Einaudi. Der arbeidet også Natalia Ginzburg.

Pavese bodde i Roma da han ble innkalt til militærtjeneste, men på grunn av sin astma tilbragte han seks måneder i et militærhospital.[trenger referanse] Da han vendte tilbake til Torino okkuperte tyske soldatene gatene, og de fleste av hans venner hadde stukket avsted for å kjempe som partisaner.[trenger referanse] Selv kjempet han ikke i motstandskampene der nord.

Han ble i 1945 med i Italias kommunistiske parti og skrev for partiavisa.

De fleste av hans verker ble til i denne etterkrigstiden. Til tross for stor fremgang som dikter og en vel tilrettelagt tilværelse i alt det ytre led han an den stadig dypere melankoli og en manglende kraft til å engasjere seg menneskelig og politisk.[trenger referanse] Ensomhet er hovedtemaet både i hans lyrikk og realistiske romaner. Han var ateist.[17] Giuseppe Molinari hevder imidlertid at en søken mot Gud kan finnes i hans skrifter.[18]

Han vant Premio Strega i 1950 for La bella estate, som bestod av tre noveller: 'La tenda', skrevet i 1940, 'Il diavolo sulle colline'(1948) og 'Tra donne sole' (1949).

Han ble deprimert, av blant annet den kalde krigen,[trenger referanse] og døde ved selvmord.

Noen utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Cesare Pavese (1936). Lavorare stanca.  [Dikt, ikke oversatt til norsk]
  • Cesare Pavese (1947). Dialoghi con Leucò.  [Samtaler mellom guder og slikt]
  • Cesare Pavese (1948). La casa in collina.  [Om motstandskampen]
  • Cesare Pavese (1948). Il carcere.  [Skrevet i 1939]
  • Cesare Pavese (1950). La luna e i falò.  165 s. [Om motstandskampen. Oversatt av Tryggve Norum til Månen og bålene i 1967]
  • Cesare Pavese (1949). La bella estate. 
  • Cesare Pavese (1952). Il mestiere di vivere.  [Dagbok utgitt posthumt]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cesare-Pavese, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118592289, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009068, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi opera-ID 12701, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Павезе Чезаре, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12701, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12701, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com 
  10. ^ a b c d e BeWeb, BeWeB person-ID 1201, Wikidata Q77541206, https://beweb.chiesacattolica.it 
  11. ^ a b https://cs.isabart.org/person/33874; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 33874.
  12. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 15. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11918852f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11918852f.
  14. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990006410, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  15. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 32466787, Wikidata Q16744133 
  16. ^ (no) «Cesare Pavese» i Store norske leksikon
  17. ^ Paloni, Piermassimo, Il giornalismo di Cesare Pavese, Landoni, 1977, p. 11.
  18. ^ Molinari G.: «O tu, abbi pietà»: la ricerca religiosa di Cesare Pavese. Milano: Àncora, 2006.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cesare_Pavese&oldid=21012589»