Den nye franske bølge

Den nye franske bølgen (la Nouvelle Vague) er en retning innenfor fransk film, delvis basert på den italienske neorealismen. Regissører som stod i spissen av den franske bølge var blant annet regissørene Jean-Luc Godard, Francois Truffaut, Jacques Demy, Jacques Rivette, Claude Chabrol og Jacques Rozier.

Mange av filmene er politiske og tar opp sosiale samfunnsmessige kontekster fra samtiden. Mange av de som stiftet bølgen, hadde fortid i filmtidsskriftet Cahiers du cinéma, hvor Truffaut tidligere som ung filmkritiker hadde slaktet fransk film. Og mange vil nok hevde det var filmkritikeren og filmteoretikeren André Bazin hadde innflytelse på utformingen av den franske bølgen. Chabrols Le Beau Serge (1958) blir beregnet som den første av alle Ny-bølge filmene. Videre etterfulgte av Truffaut med På vei mot livet (1959) og Godard, med Til siste åndedrag (1960). Og disse filmene ble både på det kritikermessige og publikumsmessige plan meget vellykket. I ettertid begynte også verden å se opp for denne nye retningen, som var meget interessant og spennende. Arthur Penn er et eksempel på en amerikansk regissør som har latt seg inspirere av bølgen, dette kan sees i filmen Bonnie And Clyde.

Særtrekk ved den nye bølgen

Filmer fra den franske bølge var det som oftest lavbudsjett-produksjoner, filmet med enkle filmkameraer, lys og lyd. Med slikt utstyr fikk de beveget seg ut i gatene. For eksempel følger man mange av figurene i Paris' gater. Filmene foregår for det meste på locations, istedenfor i et studio. Den flytende kameraføringen, det at et kamera var håndholdt, ble fort et kjennetegn for den franske bølgens filmer. Filmene ble ofte skutt i regissørens venners leiligheter, og vennene ble også flittig brukt som crew til filmen. Et annet synlig trekk ved den franske retningen er at regissørene måtte regelmessig improvisere med utstyr, som for eksempel lys. I Jean-Luc Godards Til siste åndedrag (A bout de souffle), finner man mange Jump Cuts, hvor man i en scene kunne lage brudd eller ellipser. Dette bidrar til en annen oppmerksomhet rettet mot filmspråket, en "verfremdungseffekt".

De franske filmene fikk fort et status som et friskt pust innen fransk film. Mange av skuespillerne i filmene improviserte ofte dialoger og replikker.

Innflytelse på norsk film

Kvinnelige regissører som Anja Breien og Vibeke Løkkeberg er regissører som har latt seg inspirere av den franske nye bølgen. Breien gikk til og med på en fransk filmskole i den tiden da bølgens filmer hadde sitt store inntog i Frankrike. I hennes filmer Arven og Hustruer ser man at Breien helt tydelig har hentet trekk fra den franske nye bølgen.

Et utvalg av den nye bølgens regissører

• Jean-Luc Godard
• Claude Chabrol
• Jean Eustache
• Louis Malle
• Jean-Pierre Melville
• Alain Resnais
• Jacques Rivette
• Eric Rohmer
• François Truffaut
• Agnes Varda

Et utvalg av den nye bølgens filmer

• Til siste åndedrag
• På vei mot livet
• Le Beau serge

Regissører som har latt seg inspirere

• Francis Ford Coppola
• Quentin Tarantino