Nancy Wake

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nancy Wake i 1945

Nancy Wake (født 30. august 1912 i Roseneath i Wellington i New Zealand, død 7. august 2011 i Kingston i London) var en australsk kvinne oppvokst i Sydney, mest kjent for sin krigsinnsats for de allierte under andre verdenskrig. Wake var gift med en franskmann og som agent for Special Operations Executive ble hun en ledende aktør i den franske motstandsbevegelsen mot slutten av andre verdenskrig og hun var en de alliertes mest dekorerte kvinnelige offiserer.

I 1937 møtte hun velstående fransk industrimann Henri Edmond Fiocca (1898–1943), som hun giftet seg med i november 1939. Hun bodde i Marseille, Frankrike da Tyskland invaderte landet. Da Frankrike kapitulerte i 1940, begynte Wake som kurer for den franske motstandsbevegelsen. Hennes liv var konstant i fare og Gestapo avlyttet telefonen hennes og stjal hennes post. Innen 1943, var hun en av Gestapos mest ettersøkte personer i Frankrike. Da omgangskretsen hennes ble forrådt senere samme år, bestemte hun seg for å flykte fra Marseille. Hennes mann, Henri Fiocca, ble igjen og han ble senere fanget, torturert og henrettet av Gestapo. Frem til krigens slutt, var hun uvitende om ektemannens tortur og død.

Wake ble senere arrestert i Toulouse, men kom seg fri og rømte til Storbritannia der hun meldte seg til SOE. Om natten mellom 29. til 30. april 1944 hoppet Wake i fallskjerm over Auvergne, der hun ble et bindeledd mellom den franske motstandsbevegelsen og London. Wake skal ha drept en SS-soldat med bare hendene for å hindre ham i å slå alarm under et raid. Etter krigen ble Wake tildelt flere utmerkelser og medaljer for hennes motstandsarbeid i Frankrike under krigen. Wake publiserte sin selvbiografi, The White Mouse, i 1985. Boken ble en bestselger og har blitt gjengitt mange ganger. Wake døde søndag kveld den 7. august 2011, 98 år gammel.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]