Moses den sorte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Moses den sorte
Moses den sorte
Født 330
Død 405
Anerkjent av Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Den orientalsk-ortodokse kirke, Den anglikanske kirke, enkelte lutherske kirker
Festdag 28. august
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen Afrika

Moses den sorte (Koptisk: Ⲁⲃⲃⲁ Ⲙⲱⲥⲏ) (født 330, død 405), var en asketisk munk og prest i Egypt i det fjerde århundret. Han var også en av ørkenfedrene.

Banditt[rediger | rediger kilde]

Moses var slaven til en statstjenestemann i Egypt, men ble kastet ut for tyveri og mistanke om drap.[1] Han ble leder for en bande banditter som herjet i Nildalen med vold og frykt.[2]

Konvertering til kristendom[rediger | rediger kilde]

Ved en anledning hindret en gjøende hund Moses i å utføre et tuveri, og han sverget hevn på eieren. Med våpen i munnen svømte Moses over elven, til eierens hus. Denne var varslet om det som kom og gjemte seg, og den frustrerte Moses tok med seg noen av sauene hans og slaktet dem. Han forsøkte så å gjemme seg for de lokele styresmaktene ved å skjule seg med noen munker i en koloni i Wadi El Natrun i ørkenen, på det tidspunktet het plassen Sketes. Dette var i nærheten av Alexandria. Hengivelsen i livene deres sammen med freden og tilfredsheten de viste rørte Moses dypt. Han oppgav sitt gamle liv og ble en kristen, ble døpt og gikk inn i et klostersamfunn i Sketes.[3]

Klosterliv[rediger | rediger kilde]

Det var relativt vanskelig for Moses å tilpasse seg det regelbundne og disiplinerte klosterlivet. Også i klosteret kom han ut for «eventyr». Mens han var i cellen sin i ørkenen ble han angrepet av en gruppe røvere. Til deres overraskelse kjempet Moses tilbake og nedkjempet inntrengerne. Han dro dem så med seg til kapellet der de andre munkene var samlet til bønn. Han sa til de andre at han ikke mente det var kristent å skade røverne, og spurte hva han skulle gjøre med dem. Røverne angret, konverterte og gikk selv inn i klosterfelleskapet.[4]

Moses var målbevisst i alt han gjore, men ble motløs når han fant at han ikke var bra nok. Tidlig en morgen tok Isidor, abbeden for klosteret, med seg Moses til taket og sammen så de dagens første solstråler kommer over horisonten. Isidor sa til Moses: «Sakte driver solstrålende natten vekk og driver fram en ny dag, og slik, sakte, blir man en perfekt kontempelativ.»

Moses viste seg å være effektiv som en profetisk, åndelig leder. Abbeden befalte brødrene til å faste en bestemt uke. Noen brødre gikk så til Moses, og han lagde et måltid til dem. Andre munker rapporterte til abbeden at Moses brøt fasten. Da de kom for å konfrontere Moses med regelbruddet endret de mening og sa «Du holdt ikke et menneskelig bud, men det var slik at du heller skulle kunne holde det gudommelige budet om å være gjestmild.» Enkelte ser dette som den tidligste alluderingen til fasten før påske, som utviklet seg på denne tiden.

Da en bror hadde gjort en synd og Mosen ble bedt om å komme på et møte for å diskutere en passende straff nektet Moses å komme. Da han ble bedt en gang til tok han en kanne med vann på skulderen. Kannen lakk, men han bar den med seg. I en annen versjon av fortellingen bærer han en kurv med sand. Da han kom fram til møtet spurte de andre ham hvorfor han bar kannen. Han svarte: «Syndene mine renner ut bak meg og jeg ser dem ikke, men i dag kommer jeg hit for å dømme en annens feil». Da de hørte dette, tilgav brødrene munken.

Moses ble åndelig leder for en koloni med eneboere i Den libyske ørken. Senere ble han ordinert til prest.[5][6]

Død[rediger | rediger kilde]

Da han var rudnt 75 pr gammel, rundt år 405, fikk brødrene i klosteret høre at en gruppe berbere planla å angripe klosteret. Brødrene ønsket å forsvarer seg, men Moses nektet dem dette. Han bad dem heller om å flykte i stedet for å ta til våpen. Sammen med sju andre ble han igjen i klosteret og tok imot inntrengerne med åpne armer, men alle åtte ble drept av bandittene.

Arv[rediger | rediger kilde]

En moderne tolkning av Moses, ser han som en apostel for ikke-vold.[7] Relikviene hans finner man i Paromeosklosteret i Egypt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]