Mosankunst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Triptyken i Stavelot (tredel altertavle), Mosan, Belgia, ca. 1156-1158. 48 x 66 cm med åpne vinger, i dag i Pierpont Morgan Library, New York.
Helligdommen til de tre konger i Kölnerdomen.
Dåpsfont av Renier de Huy (1107-1118)

Mosankunst eller Rheno-Mosankunst er en regional kunst i romansk stil fra områdene mellom elvene Maas og Rhinen i dagens Belgia, spesielt i Vallonia og Rhinland. Stilen fremmet seg med illustrasjoner i manuskripter, metallarbeider og emaljeverk fra 1000-tallet til utpå 1200-tallet.

Mosanregionen ble dannet hovedsakelig av grensene til fyrstbispedømmet Liége som hadde politiske forbindelser til Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, og eklektiske forbindelser til erkebispen i Köln. Regionen omfattet også byen Maastricht som ble styrt i fellesskap av hertugen av Brabant og biskopen av Liège.

Maas-dalen lå i hjertet av karolingernes Frankerriket og derfor den dominerende stil som hvilte tungt på arven fra den karolingernes kunsttradisjon. Av den grunn inneholder mosankunsten sterke klassiske elementer som skilte den ut fra den øvrige romanske stilen sett andre steder innenfor den samme perioden i Frankerriket, spesielt i Limoges[1], Tyskland[2], England og Italia. Imidlertid er behandling av rom preget av de samme elementer.

Gullsmedarbeid var en høy kunstart på 1100-tallet i Maas-regionen, skapt på oppdrag, ofte ved omreisende verksteder. Mengden av arbeider var ikke omfattende, få kommisjoner ble inngått, men alltid av enestående høy kvalitet, eksempelvis Triptyken i Stavelot (tredel altertavle).

Maas-dalens ikonografien er særegen i sin visuelle typologiske visning av scener fra Det gamle og Det nye testamente.

Kulminasjonen av mosankunsten var verkene til Nicholas av Verdun (verkene er datert til mellom 11811205). Et eksempel på hans arbeider er blant annet Dreikönigsschrein (Helligdommen til de tre konger) i Kölnerdomen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]