Mirin
| Mirin Munk | |||
|---|---|---|---|
 Fremstilling av Mirin og Columba av Iona på en dør i Paisley Abbey | |||
| Født | ca. 565 Renfrewshire | ||
| Død | 620 | ||
| Beskjeftigelse | Munk, misjonær  | ||
| Helligkåret | Umiddelbart etter sin død | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke og Den ortodokse kirke | ||
| Festdag | 15. september | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | Paisley i Skottland | ||
| I kunsten | I en biskops liturgiske klær | ||
Mirin, eller Mirren (født rundt 565, død 620) var en irsk munk og misjonær. Han er også kjent som Mirren av Benchor (i dag Bangor), Merinus, Merryn og Meadhrán. Mirin er skytshelgen for det katolske Paisley bispedømme og for byen Paisley i Skottland, hvor han grunnla en kommunitet som utviklet seg til Paisley Abbey. Mirins helgenskrin i Paisley Abbey har blitt et pilegrimsmål.
Han var samtidig med Columba av Iona og elev av Comgall, han var prior i Bangor Abbey in County Down i Irland før han gjorde sin misjonsreise til Skottland. Han blir æret både i Irland og Skottland, og i Den ortodokse kirke.[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Mirins liv og historie er på mange områder uklar og vanskelig å skille fakta fra legenden. Men det blir antatt at han kom fra en velstående, sannsynligvis adelig bakgrunn.[2] Mens han fortsatt var en ung gutt, tok moren ham til klosteret Bangor Abbey County Down i det nordøstlige Irland, hvor han ble satt under Comgalls varetekt og omsorg. Mirin overtok senere driften av klosteret etter sin læremester og ble prior av Bangor Abbey, hvor han tok imot gjester og søkende.
Misjonsvirksomhet[rediger | rediger kilde]
Senere reiste Mirin til leiren hvor Irlands overkonge var samlet med sitt følge for å tale det kristne budskap. Da overkongen hørte at Mirin hadde kommet, nektet han Mirin å komme inn i leiren. Da Mirin slik ble ignorert, blir det fortalt at han ba til Gud at kongen måtte oppleve sine kones fødselsveer, da hun var nær ved å føde. Ifølge legenden ble kongen syk rett etter at Mirin hadde bedt og lå i smerkte i tre dager og tre netter. I desperasjon søte kongen opp Mirin og ga ham alt han ønsket, herunder retten til å preke det kristne budskapet til mennene i leiren. Som svar på denne imøtekommelsen, ba Mirin på kongens vegne og han slapp fri fra videre lidelser.[3]
Skottland[rediger | rediger kilde]
Han ble deretter utnevnt til det vestlige Skottland, og etter en lang og vanskelig reise kom han til det området hvor Paisley i dag ligger. Dette området var nettopp forlatt av romerne og under kontroll av en mekte lokal høvding. Han aksepterte Mirin og ga ham tillatelse till å slå seg ned på et lite område ved elven i den sørlige delen av byen. Dette området ble kalt St Mirin's Croft fram til det senere ble bebygget.[4] Han grunnla den første kirken i Paisley, som skal være ved Seedhill og etter hans død ble Saint Mirins skrin et senter for pilegrimer.[5] Navnet Paisley kan stamme fra det brytonske ordet Passeleg, som kan komme fra det greske basilica, altså en viktig kirke. Dette kan tyde på at området tidlig har hatt en viktig kirkelig funksjon, men dette er ikke dokumentert.
I en rekke dokumenter og pavelig buller blir Mirin omtalt som The glorious confessor, Saint Mirin. Hans bilde ble inngravert i klosterets segl, og så fremstiller ham i en biskops liturgiske klær. Rundt seglet er bønnen O Mirin, pray for your servants inngravert. I kong Jakob IV av Skottlands charter av 1488, som gir Paisley status som burgh of barony, en form for bystatus, blir en av årsakene til dette oppgitt til å være av den respekt alle deler for «the glorious confessor, Saint Mirin».[6]
Mirin idag[rediger | rediger kilde]
Det er et kapell i Paisley Abbey som er tilegnet ham, og dette har en steinfrise som fremstiller Mirins liv. Den katolske St. Mirins katedral er viet til ham. St. Mirren FC, en fotballklubb fra Paisley er oppkalt etter ham. St Mirin Burn flyter inn i elven White Cart Water rett ved byens sentrum. Han blir også minnet gjennom St Mirren Street som går mellom Paisley Cross til Causeyside Street.
Andre steder i Skottland, er øya Inchmurrin («Mirins øy») i Loch Lomond og en gård som heter Knockmurran («Mirins høyde») ved Coylton i Ayrshire er oppkalt etter ham. Det er også en St. Mirins kilde vedr Kilsyth i Stirlingshire.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ 15 September Feasts; Orthodox wiki
- ^ Registrum Monasterii De Passelet, s. iv.
- ^ Lees, J. Cameron: The Abbey of Paisley, 1878 og Aberdeen Breviar, 1484.
- ^ Brown, Isaac: Renfrewshire Characters and Scenery, 1824. s. 46-47.
- ^ «St. Mirin», Paisley Online
- ^ Proceedings of the Society Arkivert 11. juni 2007 hos Wayback Machine.; i St. Mirren's Chapel
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Brown, Isaac: «Renfrewshire Characters and Scenery», 1824, s. 42-49.
- Om St. Mirin,, tekst og bilder av statute
- Catholic Online; St. Merinus
- History of Paisley;
- 15 September Feasts; Orthodox wiki