Glanslibeller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Metalløyestikkere»)
Glanslibeller
Nomenklatur
Corduliidae
Populærnavn
Glanslibeller
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
FamilieGlanslibeller
Økologi
Antall arter: ca. 400 i verden
10 i Europa
7 i Norge
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
  • (europeiske slekter)
    • Cordulia
    • Epitheca
    • Oxygastra
    • Somatochlora
Kroppen hos de fleste artene har metalliske farger.

Glanslibeller (Corduliidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).

Glanslibeller er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Glanslibeller er blant de større øyenstikkerne, vanligvis større enn vannymfene. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene.

Kroppen har ofte mørke og kraftige metallskinnende svarte, grønne, brune, blå, røde, eller kobber farger. Bakkroppen er hos flere arter er sylindrisk og jevnt tykk bakover, men noen arter har en mer flat og litt klubbeformet bakkropp. Hanner er generelt mer fargerike enn hunnene. Øynene møtes, støter sammen, på hodet overside.

Alle de fire vingene er omtrent like av utseende og størrelse, de holdes rett ut fra kroppen under hvile. Bakvingene er noe bredere ved roten, nærmest kroppen, enn framvingene. Vingemerket (pterostigma) er langt og firkantet. Vingespennet er mellom 60 og 90  millimeter.

Nymfene er kraftige, ikke særlig lange og med en noe håret kropp. De kan være litt flattrykte eller mer avlange og sylindriske. På ryggsiden har den anlegg til vinger. Beina er godt utviklet og på hodet har den noen forholdsvis små øyne. På hodets underside har nymfene en fangmaske (en «leddet munn»).

Levevis[rediger | rediger kilde]

Glanslibeller er gode flygere, men holder vanligvis til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. Hannene er de mest aktive og kan fly langt på jakt etter mat. Ofte ses de patruljerende på den samme strekningen langs vassdraget, en skogsbilvei eller i en kraftlinjegate. Hunnene finnes ofte gjemt i vegetasjonen eller sittende på en grein, og er ikke så aktive som hannene.

Under eggleggingen flyr hunnen over vannoverflaten og slår bakkroppen mot vannet. For hvert slag legges noen egg. Hunnen kan legge opptil 2 000 egg.

Nymfene lever i stillestående vann, vegetasjonen, langs bredden av mindre dammer, innsjøer og myrtjern. Nymfene er rovdyr og spiser andre mindre dyr.

Glanslibeller har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Det er registrert 7 arter i Norge. Normerte navn og slektskap oppdatert fra Artsdatabanken august 2020.[1] Søk på eldre navn vil føre til riktig artikkel. Slektskapet mellom delgruppene skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi).

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens navneliste for arter». Artsdatabanken. 27. august 2020. Besøkt 27. august 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]