Melchior Lorck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Atik Ali Pasha moskeen, tresnitt fra 1576.
Det Kongelige Bibliotek
Selvportrett fra 1575

Melchior Lorck ( eller Melchior Lorichs) (født ca. 1527 i Flensburg, død 1588 i København) var en dansk maler. Han anses for å være en av renessansens store tegnere og den første betydningsfulle grafiker i dansk kunsthistorie. Han ble født som sønn av den flensburgske rådmannen Thomas Lorck og hans ektefelle Anna.

Som noe nytt i datidens samfunn dro han på lange reiser og studieopphold i Europa og virket ved flere fyrstehus. Han hadde forbindelser både til den danske kongen Christian III og de tyske keisere Ferdinand I og Maximilian II i Wien, og på slutten av sin karriere arbeidet han for Frederik II. Mellom 1555 og 1559 tilbrakte han tre og et halvt år som tilknyttet den keiserlige ambassaden hos Suleiman I den store i det daværende Konstantinopel. Det var under dette oppholdet at han samlet inn det store materialet han resten av livet skulle arbeide videre med som forlegg for tegninger, kobberstikk og tresnitt.

Etter hjemkomsten slo han seg ned i Wien, hvor han rentegnet sine skisser etter antikke og moderne monumenter fra Tyrkia, blant annet de tegningene av Arcadios-søylen og basen til Theodosius Is obelisk som befinner seg i Den Kongelige KobberstiksamlingStatens Museum for Kunst i København. Praktverket fra denne periode er det ca. 12 meter lange Konstaninopel-prospektet som siden 1599 har befunnet seg i Leiden. Også de to store kobberstukne portrettene av Suleiman I den store og den persiske utsendingen i Konstantinopel, Ismail fra 1562 hører til her.

I 1563 sto Lorck for utsmykningen av byen Wien i forbindelse med festlighetene ved den kommende keiser Maximilian IIs inntog. Den 22. februar 1564 ble han og hans brødre, Caspar, Balthasar og Andreas, adlet eller fikk sitt adelskap bekreftet og fornyet av keiser Ferdinand I.

Lorck ble ansatt ved keiserhoffet som Hartschier, en ærespost med fast inntekt i den keiserlige æresgarde til hest, en stilling han med avbrytelser beholdt inntil 1579.

I 1568 var Lorck i Hamburg hvor han blant annet målte opp og avtegnet Elbens løp fra Hamburg til havet og byporten Schartor (revet). Fra denne tiden kjennes blant annet dedikasjoner til ham fra boktrykkeren Sigmund Feyerabend i Frankfurt am Main.

I 1573 og 1574 oppholdt Lorck seg i Antwerpen, hvor han arbeidet hos boktrykkeren Christoph Plantin og ble venner med bl.a. Abraham Ortelius, Philip Galle og Hubert Goltzius.

På slutten av i 1570-tallet arbeidet han primært med forberedelsene til sitt hovedverk, det såkalte Tyrkerværk og en omfattende draktbok.

De 128 tresnittene fra Lorcks Tyrkerværk som ble resultatet av dette er en enestående skildring av samfunnet i 1500-tallets Tyrkia. Verket kom ut første gang i 1626.

Etter å ha søkt avskjed i Wien ble Lorck den 19. februar 1580 ansatt som Frederik IIs hoffmaler. Man kjenner ikke mye til hans arbeide for kongen bortestt fra et kobberstukkent portrett, et malt (i dag på Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg) og et tresnitt som ser ut til å ha vært tenkt til bruk for Elefantordenen. Den siste betaling til ham etter hans avskjedigelse er datert 4. mars 1583, og han forsvinner fra kildene 1580-årene.

Kart over Elbe, 1568, 1.09 × 12.15 m., Hamburg, Staatsarchiv der Freien und Hansestadt Hamburg

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Melchior Lorck – bilder, video eller lyd