Automatgevær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sturmgewehr 44, et tysk automatgevær fra andre verdenskrig

Et automatgevær er et gevær for militær bruk med oftest med mulighet for helautomatisk ild. Automatgeværer ble innført som personlig våpen for soldater på slutten av andre verdenskrig, og har en rolle mellom lette maskingeværer og maskinpistoler.

Geværene kan deles i 2 grupper, de som bruker lett ammunisjon og de som bruker vanlig militær rifleammunisjon. Førstnevnte kalles på engelsk for «assault rifle» (angrepsrifle). Det tyske Sturmgewehr 44 fra andre verdenskrig som regnes som opphav til konseptet. Av utbredte angrepsrifler kan nevnes tidligere sovjetiske AK-47, og amerikanske M16. Automatgevær som bruker kraftigere ammunisjon heter på engelsk «battle rifle» (kamprifle). Som eksempel kan man nevne tyske Heckler & Koch G3, den norske AG-3, amerikanske M14 og belgiske FN FAL. De forskjellige modellene av militære rifles kalles både «assault rifles» og «battle rifles» på engelsk, grensen mellom de to kategoriene er uklar.

De fleste automatgeværer har et kaliber mellom 5 og 8 mm, en magasinkapasitet på mellom 20 og 30 skudd og veier mellom 3 og 5 kg. De har som regel en velger for skytemodus, som gir mulighet for enkeltskudd eller automatisk ild, og noen ganger automatisk ild begrenset til to- eller treskudds byger. Det finnes også en del andre kontroller for skytemodus, f. eks Steyr AUG bruker en avtrekker med to trinn. Trykkes avtrekkeren ca. halvveis inn skyter våpenet enkeltskudd, hvis skytteren fortsetter og trykke inn avtrekkeren vil våpenet fyre automatisk ild.

Se også[rediger | rediger kilde]