Sulpicius Severus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sulpicius Severus
Sulpicius Severus
Sulpicius Severus
glassmaleri i Bourgeskatedralen
Født Ca. 363
Aquitaine
Død Ca. 425
Sørlige Gallia
Yrke Forfatter, munk
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Latin
Periode Senantikken

Sulpicius Severus (ca. 363 – ca. 425) var en gallo-romersk, kristen forfatter og innfødt av Gallia Aquitania. Han er kjent for sin krønike av hellig historie som strakte seg fra verdens tilblivelse og fram til forfatterens egen tid, ca 403 e.Kr. Han skrev også den første hagiografi over Martin av Tours.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bortimot alt det som er kjent om Severus' liv kommer fra hentydninger i hans egne skrifter, fra en del avsnitt i brevene til hans venn Paulinus, biskop av Nola, og fra en kort biografi av historikeren Gennadius av Massilia.

Sulpicius Severus ble født i en aristokratisk familie i regionen Aquitaine i dagens Frankrike. Han fikk en utmerket utdannelse, og fylt med samtidens kultur, preget av latinsk skrift og lære. Han studerte rettsvitenskap og ble anerkjent som en veltalende advokat; hans kunnskap om romersk rett er reflektert i deler av hans skrifter. Han giftet seg med datteren til en velstående konsulfamilie, men hun døde ung og de fikk ingen barn.

På denne tiden ble Severus preget av læren til Martin, biskop av Tours, som krevde at han ga sin rikdom til kristne fattige og dedikere sine krefter til Gud. Severus var utsett for en administrativ karriere, men etter det tidlige dødsfallet til hans hustru tok han livet sitt opp til ny vurdering, og ble klostermunk. Hans kirkelige karriere gikk aldri høyere enn presbryter (kirkeforstander). Hans ordinasjon ble utført av Gennadius, men ingen detaljer om hans geistlige karriere har blitt formidlet.

Sulpicius skrev en verdenskrønike, Chronicorum Libri duo or Historia sacra, som strekker seg fra skapelsen av verden og fram til år 403, men utelater historiske hendelser som er nedtegnet i Det nye testamentet. Verket er en viktig kilde til informasjon om den interne kristne striden med arianisme, spesielt i henhold til forhold i Gallia. Boken er en kilde hovedsakelig av betydning for historien om Priscillianus' lære, leder av en asketisk bevegelse i Spania som også nådde til Gallia. Boken var en lærebok og ble benyttet som i skoleverket i Europa for et og halvt århundre etter at den ble trykt i 1556.

Mer populær i middelalderen var Severus' helgenbiografi over den hellige Martin av Tours. Den bidro i stor grad til å etablere omdømmet til miraklene til helgenen. Boken er ingen egentlig biografi, men heller en katalog av mirakler, fortalt i all enkelhet ved den absolutte tro. Kraften til gjøre mirakuløse tegn er antatt å være i direkte proporsjon av helligheten. Det er av Severus verdsatt mer som et bevis på hellighet, hvilket han er overbevist om kan kun skje gjennom et liv i isolasjon fra verden.

I den første av sine dialoger, modellert etter Cicero, gir han en tiltalende beskrivelse på livet til de som har gitt klosterløftet og trukket seg tilbake i eremittisk ensomhet i Egypts ørkener. Den andre dialogen er et stort tillegg, og gir mer informasjon om Martins liv som biskop.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stancliffe, C. (1983): St. Martin and his Hagiographer. History and Miracle in Sulpicius Severus, Oxford
  • Andel, G.K. van (1976): The Christian Concept of History in the Chronicle of Sulpicius Severus, Amsterdam

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]