Martin I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Martin I Martinius
Død		655 Chersonesus
Dåpsnavn		Martinius
Valgt		649
Saligkåret		-
Festdag		I øst 20. september, i vest 13. april
Forgjenger		Teodor I
Etterfølger		Eugenius I
Martin I på Commons Se også liste over paver

Martin I (død 13. april 655) var pave for Den katolske kirke fra 649 og martyr. Han ble født i Todi i Umbria i Italia, og ble etterhvert diakon i Roma.På grunn av sin strålende intelligens og godhet, ble han sendt som apocrisiarius til Konstantinopel, og ble i 649 valgt til pave, etter Teodor I. Allerede samme år holdt han et konsil i Laterankirken i Roma, der man tok opp monoteletismen og erkærte denne kristologiske læren som vranglære. Denne læren var støttet av keiser Konstans II den andre, og selv om Martin hadde støtte fra biskopene fra Afrika, Spania og England, ble han arrestert sammen med Maximus bekjenneren, som sansynligvis hadde skrevet erklæringen fra konsilet, og ført til Konstantinopel.

Han ble svært svekket av den lange reisen og dysenteri, og ble til slutt dømt for forræderi. Etter dommen ble han utsat for tortur og offentlig ydmykelse, men før han ble drept gikk patriarken av Konstantinopel inn og ba om nåde for Martin. Han ble derfor sendt i eksil til Chersonesus på Krim, der han døde 13. april 655. Martin I er den siste paven som blir æret som martyr.

[rediger] Litteratur

• «Martin I» i Martin Farmer Oxford Dictionary of Saints, Oxford University Press, New York, 2004, s.352. ISBN 978-0-19-860949-0