Martin I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Martin I
Martinius
Martin I
Død 655
Chersonesus
Dåpsnavn Martinius
Valgt 649
Saligkåret -
Festdag I øst 20. september, i vest 13. april
Forgjenger Teodor I
Etterfølger Eugenius I

Martin I (død 13. april 655) var pave for Den katolske kirke fra 649 og martyr. Han ble født i Todi i Umbria i Italia, og ble etterhvert diakon i Roma. På grunn av sin intelligens og godhet, ble han sendt som apocrisiarius til Konstantinopel, og ble i 649 valgt til pave etter Teodor I. Allerede samme år holdt han et konsil i Laterankirken i Roma, der man tok opp monoteletismen og erklærte denne kristologiske læren som vranglære. Denne læren var støttet av keiser Konstans II, og selv om Martin hadde støtte fra biskopene fra Afrika, Spania og England, ble han arrestert sammen med Maximus bekjenneren, som trolig hadde skrevet erklæringen fra konsilet, og ført til Konstantinopel.

Han ble svært svekket av den lange reisen og dysenteri, og ble til slutt dømt for forræderi. Etter dommen ble han utsatt for tortur og offentlig ydmykelse, men før han skulle henrettes ba patriarken av Konstantinopel om nåde for Martin. Han ble derfor sendt i eksil til ChersonesusKrim, der han døde 13. april 655. Martin I er den siste paven som blir æret som martyr.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «Martin I» i Martin Farmer Oxford Dictionary of Saints, Oxford University Press, New York, 2004, s.352. ISBN 978-0-19-860949-0


Emblem of the Papacy SE.svg
forgjenger:
Teodor I
Pave
(liste over paver)
etterfølger:
Eugenius I