Marsjen mot Rom
Marsjen mot Roma (italiensk: Marcia su Roma) var navnet de italienske fascistene ga statskuppet der Benito Mussolini kom til makten i Italia sent i oktober 1922. Omkring 25 000 fascister, kledd i svarte skjorter, marsjerte mot Roma for å kreve makten. Til tross for at den fascistiske hæren ikke var særlig slagkraftig, måtte den sittende regjeringen gi tapt. Da Mussolini selv ankom til hovedstaden etter å ha tatt toget fra Milano, var "kuppet" over.
Ved valget i 1922 hadde fascistene bare fått 7% oppslutning. Nasjonalforsamlinga ble fylt opp av en rekke småpartier, og det var ingen som klarte å danne regjering. Svartskjortene hadde gjennom utstrakt vold terrorisert sosialistene i nord. Da se marsjerte inn i Roma denne oktoberdagen lot kongen, etter råd fra de militære, være å erklære unntakstilstand. Kong Victor Emanuel 3. valgte i stedet å tilby Mussolini jobben som statsminister, og dette ble faktisk også støttet av liberale politikere. Ved å trekke fascistene inn i regjeringa håpet de å temme dem og få et stabilt styre.
Noe av det første Mussolini gjorde, var å gi Vatikanet økonomiske fordeler og avvikle vetoretten ved utnevnelser av kirkelige embeter. Paven takket ved å anerkjenne Mussolini og det fascistiske styret.
Da Mussolini overtok som regjeringssjef i 1922, fikk han bare fire fascister med seg i regjeringa. Gjennom behendig manøvrering i regjeringa og deputertkammeret, kombinert med trusler om terror og også faktisk terror, bygde han raskt ut sin posisjon. Etter at han hadde fått drevet igjennom en endring i valgloven som innebar at det største partiet skulle ha to tredjedeler av plassene i deputertkammeret, vant hans parti valget i 1924. I januar 1925 erklærte han diktaturet.
Denne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
