Mario J. Molina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mario Molina
Mario Molina
Mario Molina i Stockholm
Født 19. mars 1943 (71 år)
Mexico by, Mexico
Nasjonalitet Mexikansk og amerikansk
Institusjoner UC San Diego
UC Irvine
JPL ved Caltech
MIT
Alma mater National Autonomous University of Mexico
Albert Ludwigs University of Freiburg
University of California, Berkeley
Fagfelt Kjemi
Akademisk veileder George C. Pimentel
Priser og utmerkelser Nobelprisen i kjemi (1995)

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1995

Mario J. Molina (født 19. mars 1943 i Mexico by) er en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Paul J. Crutzen og Frank Sherwood Rowland i 1995, for deres arbeid innen atmosfærekjemien, spesielt for å ha påvist sammenhengen mellom KFK-gass og nedbrytingen av ozonlaget.

I jordens atmosfære finnes det små mengder ozon, en gass hvis molekyler består av tre oksygenatomer (O3). Til tross for at ozon forekommer i små mengder, spiller den en ytterst fundamental rolle for livet på jorden. Ozonet, sammen med den vanlige oksygengassen (O2), absorberer størstedelen av sollysets ultrafiolette stråling og hindrer dermed den farlige strålingen i å nå jordoverflaten. Uten dette beskyttende ozonlaget i atmosfæren ville dyr og planter ikke kunne eksistere på land.

Crutzens, Molinas og Rowlands forskning klargjorde hvordan ozon ble dannet og brutt ned gjennom kjemiske prosesser i atmosfæren. De viste også hvor følsomt ozonlaget er mot påvirkning fra menneskelige utslipp av ulike gasser i atmosfæren. Gjennom å tidlig advare mot følgene av for eksempel ukontrollerte utslipp av freoner, startet de en debatt som senere ledet til en lovfestelse mot slike utslipp i mange land.

Molina ble i 2013 tildelt Presidentens frihetsmedalje.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]