Marie Louise Seeberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marie Louise Seeberg
Født1963[1][2]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseAntropolog, universitetslærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
FagfeltSosialantropologi,[3] sosialt aspekt,[3] barn og unge,[3] arbeidsstyrken,[3] etniske relasjoner[3]

Marie Louise Seeberg (født 1963) er en norsk sosialantropolog og forsker I (forsker med professorkompetanse) ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslomet – storbyuniversitetet. Hun var fra 2013 til og med 2018 koordinator for migrasjonsforskningen ved instituttet. Fra 2020 er hun forskningssjef for Seksjon for barndom, familie og barnevern ved NOVA.

Utdanning og arbeid[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

I 1988 tok Seeberg graden cand.mag. i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo (UiO), og i 1996 tok hun cand.polit.-graden i sosialantropologi ved samme universitet.

I 2003 tok Seeberg doktorgraden (dr.polit.) i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen (UiB), med avhandlingen "Dealing with differences: two classrooms, two countries. A comparative study of Norwegian and Dutch processes of alterity and identity, drawn from three points of view".[4]

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Tema Seeberg forsker på, er blant annet: migrasjon, flyktninger, innvandring, barndom, asylsøkere, etnisitet, arbeidsinnvandring, og helsearbeidere.[6]

Forskningsprosjekter[rediger | rediger kilde]

  • Foreldreskap blant etniske og religiøse minoriteter i Norge – Prosjektet undersøker hvordan etniske og religiøse minoriteter i Norge opplever det å være mor og far for «store barn» og ungdom.[7]
  • Migrasjon for velferd: tre ulike regimer for utenlandske sykepleieres innvandring og integrering i den norske velferdsstaten (WELLMIG) – Prosjektet undersøker hvordan utenlandske sykepleiere bidrar til det norske velferdssamfunnet gjennom sin kompetanse og arbeidskraft, samtidig som de benytter seg av tjenester som samfunnet tilbyr.[8][9]
  • Kunnskapsoversikt om søskenbarnekteskap – Kunnskapsoversikten skal systematisere og analysere eksisterende forskningskunnskap om søskenbarnekteskap, sett i lys av retten til å bestemme over eget liv.[10]
  • Komplementære veier inn i samfunnet for voksne flyktninger: yrkestrening, opplæring, ferdigheter og kvalifikasjoner[11]
  • Fast-track prosjekt om demografisk endring og migrasjon[12]
  • INNCARE - Governance, social investments and social innovation in care services in the Czech Republic and Norway – prosjektet undersøker det gjensidige forholdet mellom strategiene til aktører innenfor barne- og eldreomsorg, og hvordan disse strategiene henger sammen med husholdenes eller familienes ønsker og behov, også i forhold til arbeidsmarkedet.[13]
  • Norwegian Network on the Anthropology of Mobilities (NAM) – NAM er et forskningsnettverk som springer ut fra felles forskningsinteresser for og en kritisk bevissthet om tilstanden for migrasjonsstudier i sosialantropologi.[14]
  • Utvikling av alternative forståelsesmåter av trygghet, rett og sikkerhet gjennom Gjenopprettende rett - Restorative Justice - i interkulturelle områder i demokratiske samfunn (ALTERNATIVE) – ALTERNATIVE er et internasjonalt forskningsprosjekt innen EUs 7. rammeprogram, hvor NOVA/HiOA er partner i prosjektet.[15]
  • Sekundærbevegelser i Europa – Hensikten med dette prosjektet er å analysere dublinforordningens betydning for sekundærbevegelser av tredjelandsborgere i Europa.[16]
  • Forskningskunnskap om hjelpetiltak i barnevernet[17]
  • Ungdom og politisk ekstremisme[18]
  • Tett på: Unge[19]
  • Evaluering av leksehjelp på 1.- 4. trinn[20]
  • Tett på: eldre[21]
  • Framtidens leiemarked i et internasjonalt arbeidsmarked[22]
  • Tett på: Kvinner med innvandrerbakgrunn[23]
  • Evaluering av mentorprogrammet Nattergalen – En forskningsbasert evaluering av prosjekt Nattergalen, der barnevernsstudenter er mentorer for innvandrerbarn mellom 8-12 år.[24]
  • Medfølgende barn på asylmottak - livssituasjon, mestring og tiltak[25]
  • Global care workers in the Norwegian welfare state: Care chains, intersectionality and social capital[26]
  • Barneforskning - et strategisk instituttprogram[27]
  • En komparativ studie av flere lands praksis og erfaring i arbeidet med å oppspore omsorgspersoner til enslige mindreårige asylsøkere[28]
  • Arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren: Kjønn, klasse, etnisitet[29]
  • Likhet og multikulturalisme – Utgangspunktet for dette prosjektet er en interesse for paradokser som oppstår i forholdet mellom de to dels overlappende, dels motsetningsfylte idealene likhet og multikulturalisme.[30]

Vitenskapelige publikasjoner (et utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Seeberg, Marie Louise (2017). Alt er relativt: ytelser til barnefamilier i norske asylmottak, 1989–2017. Tidsskrift for velferdsforskning. Vol. 20.[31]
  • Hydle, Ida Marie; Seeberg, Marie Louise (2017). Difference as culture: Roots and implications of a mode of framing. Pali, Brunilda; Aertsen, Ivo (Red.). Restoring Justice and Security in Intercultural Europe. 1. Routledge.[6]
  • Sirovatka, Tomáš; Valkova, Jana; Seeberg, Marie Louise (2017). Conclusions. Sirovatka, Tomáš; Valkova, Jana (Red.). Understanding Care Policies in Changing Times:Experiences and Lessons from the Czech Republic and Norway. 8. s. 209-232. Nakladatelství Masarykovy univerzity.[6]
  • Bjørnholt, Margunn; Stefansen, Kari; Gashi, Liridona; Seeberg, Marie Louise (2017). Balancing acts: Policy frameworks and family care strategies in Norway. Sirovatka, Tomáš; Valkova, Jana (Red.). Understanding Care Policies in Changing Times : Experiences and Lessons from the Czech Republic and Norway. 6. s. 161-184. Nakladatelství Masarykovy univerzity.[6]
  • Seeberg, Marie Louise; Jessen, Jorunn Theresia (2017). Providing care services: strategies of key actors and emerging policy change in Norway. Sirovatka, Tomáš; Valkova, Jana (Red.). Understanding Care Policies in Changing Times : Experiences and Lessons from the Czech Republic and Norway. 4. s. 115-134. Nakladatelství Masarykovy univerzity.[6]
  • Horak, Pavel; Horakova, Marketa; Seeberg, Marie Louise; Jessen, Jorunn Theresia (2017). Care policies and governance in Norway and the Czech Republic. Sirovatka, Tomáš; Valkova, Jana (Red.). Understanding Care Policies in Changing Times : Experiences and Lessons from the Czech Republic and Norway. 2. s. 55-86. Nakladatelství Masarykovy univerzity.[6]
  • Gozdziak, Elzbieta M.; Seeberg, Marie Louise (2016). Looking Ahead: Contested Childhoods and Migrancy. Seeberg, Marie Louise; Gozdziak, Elzbieta M. (Red.). Contested Childhoods: Growing up in Migrancy. Migration, Governance, Identities. Kapittel 10. s. 179-188. Springer.[6]
  • Seeberg, Marie Louise (2016). Child Refugees and National Boundaries. Seeberg, Marie Louise; Gozdziak, Elzbieta M. (Red.). Contested Childhoods: Growing up in Migrancy. Migration, Governance, Identities. Kapittel 3. s. 43-59. Springer.[6]
  • Seeberg, Marie Louise; Gozdziak, Elzbieta M. (2016). Contested Childhoods: Growing up in Migrancy. Seeberg, Marie Louise; Gozdziak, Elzbieta M. (Red.). Contested Childhoods: Growing up in Migrancy. Migration, Governance, Identities. Kapittel 1. s. 1-19. Springer.[6]
  • Seeberg, Marie Louise; Gozdziak, Elzbieta M. (2016). Contested Childhoods: Growing up in Migrancy. Migration, Governance, Identities. ISBN 978-3-319-44610-3. 193 s. Springer.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0223328, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ viaf.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0223328, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  4. ^ a b Seeberg, Marie Louise. «CV 2019 Seeberg.pdf» (PDF). CV (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  5. ^ Marie Louise Seeberg. «Marie Louise Seeberg». Linkedin. Besøkt 23. juli 2019. 
  6. ^ a b c d e f g h i j k storbyuniversitetet, OsloMet-. «Marie Louise Seeberg». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 23. juli 2019. 
  7. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Foreldreskap blant etniske og religiøse minoriteter i Norge». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 23. juli 2019. 
  8. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Migrasjon for velferd: tre ulike regimer for utenlandske sykepleieres innvandring og integrering i den norske velferdsstaten (WELLMIG)». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 23. juli 2019. 
  9. ^ «About the project | Migration for welfare (WELLMIG)Migration for welfare (WELLMIG)». blogg.hioa.no. Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  10. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Kunnskapsoversikt om søskenbarnekteskap». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 23. juli 2019. 
  11. ^ «Komplementære veier inn i samfunnet for voksne flyktninger: yrkestrening, opplæring, ferdigheter og kvalifikasjoner - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  12. ^ «Fast-track prosjekt om demografisk endring og migrasjon - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  13. ^ «INNCARE - Governance, social investments and social innovation in care services in the Czech Republic and Norway - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  14. ^ «Norwegian Network on the Anthropology of Mobilities - NAM - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  15. ^ «Utvikling av alternative forståelsesmåter av trygghet, rett og sikkerhet gjennom Gjenopprettende rett - Restorative Justice - i interkulturelle omr... - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  16. ^ «Sekundærbevegelser i Europa - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  17. ^ «Forskningskunnskap om hjelpetiltak i barnevernet - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  18. ^ «Ungdom og politisk ekstremisme - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  19. ^ «Tett på: Unge - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  20. ^ «Evaluering av leksehjelp på 1.- 4. trinn - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  21. ^ «Tett på: eldre - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  22. ^ «Framtidens leiemarked i et internasjonalt arbeidsmarked - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  23. ^ «Tett på: Kvinner med innvandrerbakgrunn - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  24. ^ «Evaluering av mentorprogrammet Nattergalen - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  25. ^ «Medfølgende barn på asylmottak - livssituasjon, mestring og tiltak - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  26. ^ «Global care workers in the Norwegian welfare state: Care chains, intersectionality and social capital - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  27. ^ «Barneforskning - et strategisk instituttprogram - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  28. ^ «En komparativ studie av flere lands praksis og erfaring i arbeidet med å oppspore omsorgspersoner til enslige mindreårige asylsøkere - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  29. ^ «Arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren: Kjønn, klasse, etnisitet - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  30. ^ «Likhet og multikulturalisme - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  31. ^ «Tidsskrift for velferdsforskning - Idunn». www.idunn.no (norsk). Besøkt 23. juli 2019.