Asylsøker
Asylsøkere er personer som ankommer et annet land uten på forhånd å være anerkjent som flyktning og søker asyl. Bakgrunnen for søknaden om asyl bunner oftest i politiske, etniske og religiøse årsaker. Dersom søknaden innvilges i mottakerlandet, får personen en av flere former for oppholdstillatelse, og unntaksvis Politisk asyl. En vanlig form er oppholdstillatelse av humanitære grunner. Personer med slik tillatelse kan også tilstås arbeidstillatelse. Humanitærtillatelser gis gjerne i tilknytning til krig eller krigslignende tilstander på hjemstedet, og kan trekkes tilbake når situasjonen er bedret.
Personer som har en velgrunnet frykt for forfølgelse har, ifølge Flyktningkonvensjonen av 1951, krav på status som flyktning (eller asyl), og kan ikke returneres til opprinnelseslandet mot sin vilje. Internasjonalt er det FNs flyktningekommissær som overvåker flyktningers rettigheter.
De siste årene har brudd på reglene i Flyktningkonvensjonen blitt begått av flere land. Vanligvis skyldes dette uenighet mellom den enkelte asylsøker/ evt. Høykommissæren og mottakerlandet om risikonivået ved en eventuell retur.
I 2007 søkte 6 500 mennesker asyl i Norge.[1]
Innhold |
[rediger] Ureturnerbare asylsøkere
Asylsøkere som ikke får innvilget opphold, er pliktige til å forlate Norge frivillig. Dersom de nekter, risikerer de å bli tvangsutsendt. Enkelte kan imidlertid ikke sendes tilbake. Det kan bero på at landet det gjelder ikke har et effektivt sentralstyre, at landet ikke har avtale med Norge eller tvil om vedkommendes identitet.
Derfor har flere tusen asylsøkere vært bosatt i Norge i årevis etter endelig avslag.
[rediger] Asylsøkerbarn
Asylsøkerbarn er en betegnelse på barn som på egen hånd/med foreldre og uanmeldt ber myndighetene i Norge om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Barnet kalles asylsøkerbarn inntil søknaden er avgjort.
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ UDI: UDI – 20 år med asylsøkere – Publisert: 03.07.2008
