Candidatus magisterii

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Candidatus magisterii
Latinsk betegnelse (maskulin) Candidatus magisterii
Latinsk betegnelse (feminin) candidata magisterii
Latinsk forkortelse cand.mag.
Land Danmark (1883–)
Island
Norge (1920/1959–2003)
Fag Historisk brukt ved det filosofiske fakultet, i dag i humaniora

Candidatus magisterii, eller candidata magisterii når den tildeles til kvinner, forkortet cand.mag. for begge kjønn, er i dag en eksamen av høyere grad (en kandidatgrad) brukt i Danmark. Graden er normert til fem års universitetsstudier og oversettes offisielt til engelsk som Master of Arts.[1]

Graden ble også brukt i Norge og Island etter modell av den danske graden. I Norge ble graden cand.mag. tildelt under to ulike eksamensordninger i perioden 1920–2003 og hadde noe varierende omfang, med en normal studietid på 4 til 5 år.[2] Før 1920 ble betegnelsen cand.mag. brukt synonymt med cand.philol.

Historie[rediger | rediger kilde]

Graden ble først tatt i bruk i Danmark i 1883 og ble senere også innført i Norge og på Island etter dansk forbilde som en grad som var ment å kvalifisere for stilling som adjunkt i alle de tre landene. Historisk har graden hatt noe varierende omfang i alle disse landene. I Norge krevde graden, da den eksisterte, i utgangspunktet 3 ulike fag, som kunne utgjøre mellom 3,5 og 4,5 års studier, avhengig av fagsammensetning, studiested og tidspunkt. I Danmark krevde graden tidligere 5,5 års studier, noe som ble redusert til 5 år etter Bolognaprosessen.[3] Graden ble i utgangspunktet tildelt i fagene som tradisjonelt hørte under det filosofiske fakultet, men i Danmark fikk naturvitenskapelige kandidater i stedet tittelen cand.scient. fra og med 1968.

I skoleverket i Danmark og Norge kvalifiserer graden tradisjonelt til tittelen adjunkt og er i norsk sammenheng videreføringen av den tidligere adjunkteksamenen (1920–1959), som også ble betegnet embedseksamen av lavere grad.[4] I Norge kreves det i dag i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning for å bli adjunkt.

Historisk ble graden blant annet også omtalt som skoleembedseksamen, embedseksamen av lavere grad (bare i Norge), lærerkandidat eller lignende.

På latin er candidatus hankjønnsformen, og hunkjønnsformen er candidata. Candidatus magisterii betyr på latin omtrent «lærerkandidat».

Graden cand.mag. må ikke forveksles med magistergraden (egentlig magister artium eller magister scientiarum), som i moderne tid var en høyere forskningsgrad, dvs. en «forskerutdannelse», i Danmark og Norge, hvis kjennetegn var en vitenskapelig avhandling som utgjorde flere års arbeid.

Historie[rediger | rediger kilde]

Danmark[rediger | rediger kilde]

Graden ble innført i 1883 ved Københavns Universitet, og ble også betegnet skoleembedseksamen, ettersom den var en forutsetning for ansettelse i latinskolen og latinskolens avløser, gymnasiet. Den kvalifiserte for stilling som adjunkt. Fra 1968 fikk kandidater i naturvitenskapelige fag tittelen cand.scient. i stedet for cand.mag. Før Bolognaprosessen krevde graden 5,5 års studier. I forbindelse med Bolognaprosessen ble kravet redusert til 5 års studier, og graden fikk den offisielle engelske betegnelsen Master of Arts. De første tre studieårene fører frem til en bachelorgrad, mens de to siste studieårene leder til graden cand.mag. Vitnemål utstedes nå med både latinsk og engelsk gradsbetegnelse. I dag avsluttes studieprogrammer for cand.mag.-graden med en oppgave normert til et halvt års arbeid (30 ECTS).[5]

Norge[rediger | rediger kilde]

Før 1920 ble gradsbetegnelsen cand.mag. brukt i Norge synonymt med candidatus philologiae, som var en embetseksamen av høyere grad.[6]

Ved lov 16. juli 1920 ble adjunkteksamen innført i Norge. Graden hadde den danske cand.mag.-graden eller skoleembedseksamen som forbilde, og var en grad på nivået under lektoreksamen. Den omfattet tre språklig-historiske eller tre matematisk-naturvitenskapelige fag og gav ved begge fakulteter rett til tittelen cand.mag.[7]

Cand.mag.-eksamen ble innført ved lov i mai 1959 til avløsning av den tidligere adjunkteksamen.[8] Cand.mag.-eksamen ble opprinnelig avholdt ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Norges lærerhøgskole, og senere også ved andre læresteder. Som adjunkteksamenen omfattet den tre fag. I Norge ble graden også betegnet embetseksamen av lavere grad. Graden kvalifiserte i likhet med sin forløper adjunkteksamenen for stilling som adjunkt, etterhvert bare dersom den var supplert med praktisk-pedagogisk utdanning. I 1966 ble graden også innført ved samfunnsvitenskapelig embedseksamen. I 1963 innførte Universitetet i Oslo i tillegg en interfakultær cand.mag.-grad, og i 1981 ble det innført en nasjonal eller regional cand.mag.-grad som kunne tildeles av regionale høyskoler.

Cand.mag. og forløperen adjunkteksamenen er i historisk forstand universitetsgrader rettet mot lærere og var i utgangspunktet selvstendige grader, men det ble i økende grad fra 1960-tallet og spesielt etter 1981, normalt å avlegge cand.mag.-eksamen før man avla embetseksamen av høyere grad, eller annen grad på høyere nivå.

De formelle kravene til å avlegge embetseksamen av høyere grad i de fagene det gjaldt (dvs. i de fleste fag innen humaniora, samfunnsvitenskap og matematisk-naturvitenskapelige fag) bestod imidlertid av krav til antall grunn- og mellomfag, ikke at man hadde fått utstedt vitnemål for graden cand.mag. Før innføringen av regional eller nasjonal cand.mag.-grad i 1981 oppnådde man ikke nødvendigvis cand.mag.-graden dersom man f.eks. studerte ved ulike læresteder, selv om man hadde like mange grunn- og mellomfag som krevdes for cand.mag.-graden. Cand.mag.-graden ble bare oppnådd ved bestemte læresteder og med bestemte fagsammensetninger, men ble gradvis tatt i bruk i økende grad etter innføringen mellom 1960- og 1980-tallet. Det var aldri et krav for å avlegge eksamen av høyere grad i humanistiske, samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige fag at man hadde graden cand.mag., selv om denne graden var en måte å kvalifisere seg for dette.

Cand.mag.-graden på 1970- og 80-tallet bestod av 2 mellomfag og ett grunnfag (tilsvarende minst 4 års studier, + ex.phil.). Senere ble kravene redusert og på 1990-tallet bestod den av 1 mellomfag og to grunnfag (tilsvarende minst 3,5 års studier + ex.phil.). Som følge av «Kvalitetsreformen» i 2003 ble graden avskaffet i Norge.

I Norge ble cand.mag.-graden oppnådd ved bestått eksamen etter mellom 3,5 og 4,5 års studier. I matematisk-naturvitenskapelige fag var kravet minst 3,5 år, mens 4 år var minstekravet innen humaniora og samfunnsvitenskap etter ca 1990. Ved noen læresteder (blant annet Universitetet i Tromsø) ble cand.mag. i noen fag tidvis på grunn av fagsammensetningen oppnådd etter 4,5 års studier, noe som blant annet har sin grunn i at enkelte fag var organisert som mer omfattende storfag.[9]

Per 2000 var kravet til graden i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag 80 vekttall i det daværende norske systemet.[10] Bestått ex.phil. var obligatorisk før man kunne motta en cand.mag.-grad.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bekendtgørelse om bachelor- og kandidatuddannelser ved universiteterne, retsinformation.dk
  2. ^ Kjell Raaheim og Edmund Utne (1985). Hvilket fag skal jeg velge, hvilken grad kan jeg ta? (s. 105). Bergen: Sigma. ISBN 8290373082, ISBN 9788290373080
  3. ^ «Bologna-prosessen», Kunnskapsdepartementet
  4. ^ Seip, Å.A. (1990): Lektorene: Profesjon, organisasjon og politikk 1890-1980, s. 20, Fafo-rapport 108.
  5. ^ http://hum.ku.dk/uddannelser/aktuelle_studieordninger/etnologi/applied_cultural_analysis_ma_2008_2010_2011.pdf/
  6. ^ Candidatus; Aschehougs konversasjonsleksikon
  7. ^ Adjunkteksamen; Aschehougs konversasjonsleksikon (1920–1932)
  8. ^ Cand.mag.-graden; Store norske leksikon
  9. ^ Jf. studieordninger ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, 1980 og senere
  10. ^ NOU 2000: 14 Frihet med ansvar, kapittel 9 Gradsstruktur i høgre utdanning. Kunnskapsdepartementet

Se også[rediger | rediger kilde]