Candidatus magisterii
Candidatus magisterii, eller candidata magisterii for kvinner, forkortet cand.mag. og også kalt skoleembedseksamen, er en akademisk grad brukt i Danmark og tidligere også i Norge og Island. Graden krever i dag fem års studier og oversettes til engelsk som Master of Arts (som i USA som regel er en fireårig utdannelse). I Norge krevde graden mellom 3,5 og 4,5 års studier.
I skoleverket i Danmark og Norge kvalifiserer graden til tittelen adjunkt. I Norge kreves nå i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning.
[rediger] Historikk
Graden candidatus magisterii ble opprettet ved Københavns Universitet i 1883, og ble da kalt skoleembedseksamen, ettersom den var en forutsetning for ansettelse i latinskolen og latinskolens avløser, gymnasiet.
I Norge ble graden, etter dansk mønster, innført i 1959, da den erstattet den tidligere adjunkteksamenen fra 1920 ved historisk-filosofisk og matematisk-naturvitenskapelig embedseksamen. I 1966 ble graden også innført ved samfunnsvitenskapelig embedseksamen. I 1963 innførte Universitetet i Oslo i tillegg en interfakultær cand.mag.-grad, og i 1981 ble det innført en nasjonal eller regional cand.mag.-grad som kunne tildeles av regionale høyskoler.
I Norge ble cand.mag.-graden oppnådd ved bestått eksamen etter mellom 3,5 og 4,5 års studier. I matematisk-naturvitenskapelige fag var kravet minst 3,5 år, mens 4 år var vanligst innen humaniora og samfunnsvitenskap. Ved noen læresteder (bl.a. Universitetet i Tromsø) krevdes 4,5 års studier i noen fag for å bli cand.mag.
Bestått ex.phil. var obligatorisk før man kunne motta en cand.mag.-grad. I humaniora og samfunnsvitenskaper ble det etterhvert vanlig å ta cand.mag.-grad før man gikk videre til hovedfag, som var beregnet til to års ytterligere studier. Evt. kunne man ta en mer omfattende magistergrad i stedet for hovedfag. Opprinnelig var imidlertid cand. mag. tenkt som en avsluttende eksamen beregnet på en karriere i skoleverket, og cand. mag. var ikke noen forutsetning for å ta hovedfag/magistergrad så lenge man hadde de nødvendige grunn- og mellomfag.
I Danmark utgjorde graden tradisjonelt normalt 5,5 års studier. Fra 1968 fikk kandidater i naturvitenskapelige fag tittelen cand.scient. i stedet for cand.mag. Etter gjennomføringen av Bolognaprosessen ble cand.mag. en femårig grad, som oversettes til engelsk som Master of Arts. De første tre studieårene fører da frem til en bachelorgrad.
Norge avskaffet graden i forbindelse med Bolognaprosessen; innen fagene cand. mag. var brukt i, er det etter studieåret 2003–2004 bare mulig å ta treårig bachelorgrad og femårig mastergrad. Cand.mag.-graden ligger dermed nivåmessig midt i mellom disse; korte cand.mag.-grader på 3,5 år ligger nærmest bachelorgraden, mens lange cand.mag.-grader på 4,5 år ligger nærmere mastergraden.
Graden cand.mag. må ikke forveksles med magistergraden, som i moderne tid som regel var en 7–8-årig utdannelse med stor vekt på den vitenskapelige avhandlingen, og som nærmest tilsvarer dagens ph.d.
