Mangaia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mangaia er den sørligste av øyene i øygruppen Cookøyene.

Den er den nest største av Cookøyene, og er den eldste øya i Stillehavet, og er dermed svært interessant for geologer. Den midtre delen er et vulkanisert platå, og ytterkanten er en 60 meter høy ring av fossiliserte koraller. Denne veggen av kalkstein er gjennomhullet av huler med nydelige stalagmitter. Den størse og flotteste hulen er Teruarere. Øyas høyeste punkt (vulkantoppen) er Rangimotia, med 169 moh.

Navnet har øya fått fra en gjest fra Aititaki, ca. 2 år før Kaptein Cook oppdaget øya 29. mars 1777. Før dette het øya «A'Ua'U», som betyr jevn eller flat. Innbyggerne her har rykte på seg for å være svært trassige og ukuelige, dette har sin historiske årsak i at de ga Cook en ugjestmild mottakelse da han kom, samt at de har motsatt seg å bli underlagt Cookøyenes føderasjon.

Det bor under 1 000 innbyggere her, fordelt på 3 landsbyer; Oneroa, Ivirua og Tamarua.

Air Rarotonga flyr hit fra Rarotonga. For turister finnes det flere muligheter for leie av overnattingsplass her.