Olav Kvåran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Olav Kvåran Sigtryggsson (født ca. 927, død 981) var en norrøn leder av Ivarætten som var aktiv på siste halvdel av 900-tallet. Han var konge i Dublin og for en kortere tid også hersker over byen York eller Jorvik i Northumbria (England).

Navnet «Kvåran»[rediger | rediger kilde]

Han er også navngitt som Olaf Cuaran og i irske opptegnelser som Amlaíb Cuaran. Tilnavnet «Cuaran» eller «Kváran» betyr «sandaler». Navnet blir i de ulike kildene stavet på mange måter. I sagaene nevnes han også som «Olav den røde», muligens på grunn av håret, ikke nødvendigvis fordi han var rødhåret, men for at han ikke var svarthåret.

Dynastiske forbindelser[rediger | rediger kilde]

Hos Snorre Sturlasson i Olav Tryggvasons saga i Heimskringla nevnes han som Olav Kvåran (Kváran), konge av Dublin, og hans søster Gyda oppgis å være gift en navnløs jarl i England, men velger så Olav Tryggvason, den framtidige konge i Norge, som ektemann (side 144-145). Også Olav Kvåran knyttet dynastiske forbindelser via ekteskap ved at han var gift med Gormflaith, datter av Morugh MacFinn som hersket over Leinster i Irland, og deretter datteren til kong Konstantin II av Skottland. Det tyder på hans posisjon i landene rundt Irskesjøen var betydelig. Han hustru Gormflaith, som senere ble gift med Irlands berømte overkonge Brian Boru, ble mor til hans sønn og etterfølger Sigtrygg Silkeskjegg.

Det blodigste slaget[rediger | rediger kilde]

Olav Kvårans far Sigtrygg Caech var hersket over Dublin, og ble så konge over Jorvik fra 921 til sin død i 927. Da hadde han herredømme i Deira, en del av Northumbria i nordlige England. Sigtrygg Caech var gift med søsteren til den engelske kongen Adalstein av England, kjent som den første de facto konge av England. I Norge er Adalstein først og fremst kjent for å ha oppfostret Håkon Haraldsson, også kalt for Håkon Adelstansfostre, som senere ble norsk konge.

Adalstein tok ingen slektshensyn da han med en hær annekterte Deira etter Sigtryggs død. Det førte til at Olav Kvåran tok sin tilflukt i Skottland og i Irland. Det er sannsynlig at Olav Kvåran deltok i den store alliansen som besto av bl.a. norrøn-gælere, Konstantin II av Skottland og Eógan I av Strathclyde som gikk mot Adalstein i 937. Den Olav (Amlaíb) som omtales i annalene som leder sammen med Konstantin og Eógan er derimot trolig Olav Godfridsson.[1] Alliansen ble knust i det berømte slaget ved Brunanburh i 937. Slaget skal ha vært et av de blodigste i denne perioden av Englands historie. Fem britiske konger og syv jarler falt på den norrøne/gæliske siden. Antagelig var stedet Brunanburh i dagens Burnswark i Annandale i sydlige Skottland.

Konge av York og Northumbria[rediger | rediger kilde]

Atter måtte Olav Kvåran søke tilflukt hos slektninger i Irland, men da Adalstein døde i 940 ble han tilkalt av ledere i byen York, kanskje spesielt av erkebiskop Wulfstan som var en betydelig politisk kapasitet og i opposisjon til den engelske kongen og erkebiskopen i Canterbury. I 941 ga den nye engelske kongen Edmund I av England opp Deira til fordel for Olav Kvåran. Freden mellom de engelske og de norrøne, hovedsakelig dansker, varte ikke lenge. I 944 ble Olav Kvåran drevet fra Northumbria av kong Edmund.

Igjen måtte han ta seg til takke med det irske kongedømmet Dublin som øyensynlig ikke var nok for en mann med hans ambisjoner. Fra 949 til 952 var atter konge over Northumbria inntil han måtte forlate landet for godt, denne gangen til fordel for en hensynsløs mann fra Norge, Harald Hårfagres sønn Eirik Blodøks, som var blitt nødt til å oppgi kongedømmet Norge til fordel for halvbroren Håkon Adalsteinsfostre.

Ufred i Irland[rediger | rediger kilde]

Resten av Olav Kvårans liv ble benyttet til stadige kriger og posisjonering i Irland. I år 980 ble hans innflytelse knust i da norrøne styrker fra Dublin og Hebridene led et stort nederlag i slaget ved Tara mot Máel Sechnaill mac Domnaill. Etter dette nederlaget trakk Olav seg tilbake til den lille, hellige øya Iona nord for Irland utenfor det skotske fastlandet. Her døde han i 980 eller 981 og ble gravlagt der. Han ble etterfulgt i Dublin av sin sønn Járnkné Olavsson, også kjent under sitt irske navn Glun Iarainn («Jernkne») inntil 989 da broren Sigtrygg Silkeskjegg, Olav Kvårans sønn med Gormflaith, etterfulgte broren.

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Det er en del debatt mellom forskerne om hvem av Olav Kvårans ulike koner som er mor til hans barn. Informasjonene nedenfor er derfor noe usikker:

Med Gormflaith ingen Murchada MacFinn

Med datteren (ukjent navn) til Konstantin II av Skottland:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ó Corraín s.30

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Olav III Guthfrithsson 
Konge av Dublin
(?980)
Etterfølger:
 Járnkné Olavsson