Lærerhøyskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lærerhøyskole var en høyskole som ga utdanning til førskolelærere, allmennlærere og faglærere.

De første høyskolene ble opprettet som lærerseminar fra 1826 til 1839. Tromsø Seminarium ble etablert i 1826 (da som Trondenes Seminarium), etter en Kongelig resolusjon av 2. juni 1824, som det første offentlige lærerseminar i Norge. Videre utover på 1800-tallet ble en rekke med seminarer opprettet på bygdene.

I 1890-årene ble det etablert private lærerskoler i Elverum (1892), Volda (1895) og Notodden (også 1895), disse ble etterhvert statlige. Hamar offentlige lærerskole ble opprettet i 1867. I forbindelse med lærerskoleloven av 1902 ble «seminar»-betegnelsen avskaffet og navnet lærerskole innført. Den første lærerutdanningen i Oslo, Oslo lærerskole, ble opprettet i privat regi i 1912. Fra 1930 ble det innført et parallelløp ved lærerskolene, hvor artianere fikk en 2-årig utdannelse mens ikke-artianere fikk en 4-årig utdannelse. I 1940- og 50-årene ble det etablert midlertidig lærerskoler i flere byer (Trondheim, Bergen, Tønsberg, Stavanger, Bodø, Sagene) under navnet Statens lærerskoleklasser, alle disse ble etterhvert videreført som ordinære lærerskoler.

Skolene ble treårige (for de med examen artium) i 1973, og ble høgskoler fra 1980. Lærerhøyskolene ble under høgskolereformen i 1994 innlemmet i de nye regionale statlige høyskolene.

Førskolelærer[rediger | rediger kilde]

Førskolelærerutdanningen i Norge begynte i 1935 med Barnevernsakademiet i Oslo. Utdanningen ble toårig fra 1975 og treårig fra 1980.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]