«Fridtjof Nansen» (1930)
| «Fridtjof Nansen» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Flaggstat | Norge | ||
| Skipstype | Oppsynsskip | ||
| Oppkalt etter | Fridtjof Nansen | ||
| Klasse | – | ||
| Bygget | 1930 ved Marinens Hovedverft i Horten | ||
| Kjølstrekking | ukjent | ||
| Sjøsatt | 5. november 1930 | ||
| Operativ | Fiskerioppsyn i Nord-Norge | ||
| Skjebne | Sank ved Jan Mayen 8. november 1940 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 1275 | ||
| Framdrift | 2000 hp Lenz dampmaskin, 2 propeller | ||
| Hastighet | 15,0 knop maks. | ||
| Pansring | – | ||
| Bestykning | 2 × 10 cm (4 inch) kanoner og 2 × 47 mm (1.85 inch) automatkanoner | ||
| Mannskap | 70 mann | ||
«Fridtjof Nansen», sjøsatt den 18. august 1930, var sjøforsvarets første fartøy bygd spesielt som oppsynsskip for fiskeri.
Fartøyet ble satt inn i tjeneste etter tester og prøveturer i 1932.
Fiskerioppsyn[rediger | rediger kilde]
«Fridtjof Nansen» ble etter overlevering satt inn i fiskerioppsynet i Nord-Norge.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Nøytralitetsvernet i 1939–1940[rediger | rediger kilde]
«Fridtjof Nansen» gikk inn i sjøforsvarets Finnmarksavdeling den 4. desember 1939.[1]
Felttoget i Norge i 1940[rediger | rediger kilde]
Ved krigsutbruddet den 9. april 1940 var fartøyet stasjonert i Øst-Finnmark, under 3. sjøforsvarsdistrikts Finnmarksavdeling. Fartøyet var her en del av Norges forsvar, inntil evakueringsordre for sjøforsvarets fartøyer ble gitt 7. juni samme år[2]. «Fridtjof Nansen» med sjef Fredrik Lie Vogt (født 30. november 1895) ble liggende i Tromsø for å transportere utenriksminister Halvdan Koht som ventet svar på regjeringens forslag til demarkasjonslinje i Narvik. Hun avgikk Tromsø klokken 15.00 8. juni for Storbritannia. Ombord var også blant andre kommanderende admiral Henry Diesen, hans datter Unni Diesen og Gerd Egede-Nissen[3]. 12. juni kom «Fridtjof Nansen» frem til Tórshavn på Færøyene. Fartøyet gikk siden i konvoi sammen med flere norske trålere til Storbritannia og ankom Edinburgh 18. juni 1940[3]. Hun ble siden oppgradert i Storbritannia og ble fra 21. september 1940 stasjonert på Island.
Operasjoner under 2. verdenskrig (juli – november 1940)[rediger | rediger kilde]
«Fridtjof Nansen» gikk inn i sjøforsvarets Islandsavdeling, med kommandørkaptein Ernst Ullring som skipssjef. Fartøyet foretok derifra flere tokt til Grønland.[4][5] 8. november 1940 gikk hun på en umerket flud utenfor Eggøykalven på Jan Mayen og sank. Flua fikk senere navnet Nansenflua.[6]. Mannskapet på 68 ble senere hentet av «Honningsvåg».
Til tross for intensiv tjeneste under andre verdenskrig kom «Fridtjof Nansen» kom aldri i direkte kamp med fiendtlige enheter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Havets voktere».
- ^ «Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946, avgitt mai 1950».
- ^ a b Koht, Halvdan (1947). Frå skanse til skanse. Tiden. s. 181.
- ^ «Norges krig 1940–1945 s.499».
- ^ Hans H. Engebrigtsen (1991). Seierens bitre frukter : en soldats beretning 1940–1945. Oslo: Aschehoug.
- ^ «Stadnamn i norske polarområde» (Nynorsk). Norsk Polarinstitutt. Besøkt 16. mars 2014.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Marius Thomassen: 90 år under rent norsk orlogsflagg, s. 83.
- Jan P. Jansen: Havets voktere : historien om Kystvakten [Oslo] : Schibsted, 1998
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Fridtjof Nansen – Krigsseilerregisteret
