Knut Brodtkorp Danielsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Brodtkorp Danielsen
Født10. apr. 1918Rediger på Wikidata
Haltdalen
Død2. mars 1995Rediger på Wikidata (76 år)
Haltdalen
BeskjeftigelsePostarbeider Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
VåpenartSpecial Operations Executive
Deltok iNorge under andre verdenskrig, Andre verdenskrig

Knut Brodkorb Danielsen (1918–1995) var en norsk postekspeditør og motstandsmann under andre verdenskrig, som gjorde tjeneste i Kompani Linge.[1] Danielsen var SOE-agent og deltok blant annet i et mislykket forsøk på å likvidere Henry Oliver Rinnan.

Tidlig liv og familie[rediger | rediger kilde]

Danielsen ble født i Haltdalen som sønn av Johan Brodtkorb Danielsen (1882 - 1940) og Andrea Margrethe Schløsser-Møller (1893–1978). Hans far døde ved forliset til Hurtigruteskipet DS «Prinsesse Ragnhild». Danielsen giftet seg med Rut Edstrøm i juli 1950, og paret fikk to barn, Kjersti (født 1951) og Åsa (1954-9). Familien bodde i Eidsvolls gate 37 i Trondheim.

Utdanning og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Danielsen gikk på Trondhjems Handelsgymnasium og begynte sin karriere i Postverket høsten 1938. Etter krigen arbeidet han ved Oppdal postkontor fra 19531957. Senere flyttet han til Nordfjordeid før han i 1967 fikk stillingen som postsjef i Molde, der han tjenestegjorde til 1981, da han og familien flyttet tilbake til Trøndelag.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Da krigen brøt ut mottok Knut Danielsen beskjed om å delta i Artilleriregiment 3 hos styrkene ved Kvam nord for Steinkjer. Han ble imidlertid internert og måtte delta i reparasjon av ødelagte veier og broer. Danielsen ble også involvert i motstandsarbeidet og deltok i Operasjonsgruppen LARK fra 1942, hvor han blant annet bidro med smugling av våpen til depoter i Trøndelag. Våpen fra England ble sendt med båten «Sigalos» fra Shetland til Frøya. Disse våpnene ble senere mottatt i Trondheim av Danielsen og Kjell Uhlin-Hansen. Etter mottaket ble våpnene fraktet til depoter i Mostadmark, Åsenfjorden og Melhus.

I Juni 1943 dro han over grensen til Sverige til Kjesæter flyktningemottak.

I oktober 1944 deltok Danielsen i Operasjon Wagtail i Harran, hvor han og Johnny Pevik skulle forberede et flyslipp ved ElgsjøenHøylandet. Danielsen måtte da flykte til Sverige. Sammen med Nils Uhlin-Hansen var han engasjert i organiseringen av motstandsgrupper i Orkdal og Gauldalen i 1944. De deltok i Operasjon Lapwing i Holtålen, der jernbanen i Svølgen ble sprengt. Danielsen ble deretter beordret til å ta imot et flyslipp ved Grønlia på Hølonda.

Knut Brodkorb Danielsen var også involvert i operasjonen rettet mot Henry Oliver Rinnan, lederen av Rinnan-banden. Sammen med Ole Halvorsen, Johnny Pevik og Fredrik Nannestad Brekke fikk han oppdraget å eliminere Rinnan. Det ble utarbeidet en todelt strategi, ledet av Sverre Ellingsen, SOEs representant ved den Norske legasjonen i Sverige. Laget på ytterligere fire menn kom til i Trondheim. Det ble foretatt flere på å likvidere Rinnan. Den 7. oktober 1943 ble det forsøkt å ta ham av dage utenfor Landstadsvei 1. Operasjonen lyktes ikke som planlagt, og Rinnan unnslapp uskadd, men Dolmen, et medlem av Rinnan-banden, ble skutt og såret, I London avdramatiserte SOE-sjefen Wilson situasjonen og uttrykte håp om bedre lykke neste gang. Rapporter indikerte imidlertid at enkelte medlemmer av aksjonsgruppen ikke fulgte instruksjonene, og det ble hevdet at angiveri kunne ha påvirket utfallet av operasjonen. Rinnan ble ikke advart på forhånd, og ble overrasket under angrepet, men klarte å komme unna. Det sies at Fredrik Nakkestad Brekke forsvant fra laget og istedenfor oppsøkte Henry Rinnans bror Odd i Levanger. Molands kilde «betrakter dette som ubevisst angiveri og at han er skyld i at aksjonen mot Rinnan ikke forløp som den burde ha gjort».

Knut Brodkorb Danielsen døde 2. mars 1995 i Haltdalen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Moland, Arnfinn (1999). «"ROTTEARBEID" I Motvind». Over grensen? : Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Orion. s. s214 og noe. ISBN 8245803375.