Klaus Theweleit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Klaus Theweleit (født 7. februar 1942 i Ebenrode, Østpreussen – i dag Nesterov, Russland) er en tysk litteraturviter og kulturteoretiker.

Liv og forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Theweleit ble født i 1942 i Østpreussen. Faren hans var jernbanearbeider. Theweleit studerte tysk og engelsk litteratur i Kiel og Freiburg. Fra 1969 til 1972 jobbet han som freelancejournalist og for en offentlig radiostasjon (Südwestfunk).

Theweleit er mest kjent for å ha skrevet om soldatene i de såkalte Freikorps, dvs. paramilitære pro-fascistiske grupper som opererte i Tyskland i mellomkrigstiden. Han skrev en avhandling om mentaliteten som lå bak skjønnlitteraturen og selvbiografiene disse soldatene la igjen etter seg, og utvidet det senere til tobindsverket Männerphantasien ("Mannsfantasier"). Theweleit dro på innsikter fra blant andre Norbert Elias, Gilles Deleuze og Wilhelm Reich.

Det handlet om å vise hvordan et samfunn kan forme et menneske til å bli nazist og beredt til å drepe andre mennesker på grunn av denne overbevisningen. Theweleit beskriver Freikorps-soldatenes fascistiske psyke og hvordan de opplever en rus av å drepe og gå i krigen – en rus som mennene ikke kan komme i nærheten av andre steder enn som soldater, torturister, bødler, politi, o.l.[1] Med dette ville han vise hvordan fascisme ikke er et resultat av ideologisk manipulasjon og falsk bevissthet, men heller en samfunnsmessig situasjon som frembringer det verste i mennesket. Det fantes ikke noe skille mellom hva soldatene egentlig ville og udådene de endte opp med å utføre. Det som vanligvis ville blitt oppfattet som psykisk patologi blir under fascismen fremhevet til normalitet.

Männerphantasien er blant annet oversatt til engelsk og svensk. Den er med vilje formulert i en personlig og ikke-akademisk stil. Theweleit har skrevet bøker om en rekke andre emner, deriblant fotball, og kvinnefremstillinger i litteratur og film.

Theweleit bor i dag i Freiburg i Baden-Württemberg. Han lever som fri skribent og tar undervisningsoppdrag andre steder i Europa og i USA. Han underviser også ved institutt for sosiologi ved universitetet i Freiburg og ved det tyske film- og fjernsynsakademi i Berlin. I 1998 ble han utnevnt til professor i kunst og teori ved kunsthøyskolen i Karlsruhe.

Verker[rediger | rediger kilde]

Tysk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Männerphantasien 1+2. Stroemfeld 1977-1978, Neuauflage Piper Verlag 2000
  • Buch der Könige. Orpheus und Euridike, Stroemfeld, 1988
  • Objektwahl, 1990
  • Buch der Könige 2x. Orpheus am Machtpol, Stroemfeld 1994
  • Buch der Könige 2y. Recording Angel's Mysteries, Stroemfeld 1994
  • Godard. One + One, Brinkmann u. Bose 1995, ISBN 3-922660-65-7
  • Das Land, das Ausland heisst : Essays, Reden, Interviews zu Politik und Kunst, München : Dt. Taschenbuch-Verl., 1995.
  • Heiner Müller: Traumtext, Stroemfeld 1996, ISBN 3-87877-579-2
  • Ghosts, 1998
  • Der Pocahontas Komplex
    • Pocahontas in Wonderland. Shakespeare on Tour, Stroemfeld, 1999, ISBN 3-87877-751-5
    • "You give me fever". Arno Schmidt. Seelandschaften mit Pocahontas. Die Sexualität schreiben nach WW II, Stroemfeld, 1999, ISBN 3-87877-754-X
  • Der Knall. 11. September, das Verschwinden der Realität und ein Kriegsmodell, Stroemfeld, 2002, ISBN 3-87877-870-8
  • Deutschlandfilme. Godard – Hitchcock – Pasolini Filmdenken und Gewalt, Stroemfeld, 2003, ISBN 3-87877-827-9
  • Tor zur Welt, Kiepenheuer & Witsch, 2004, ISBN 3-462-03393-X

Engelsk[rediger | rediger kilde]

Tysk og Engelsk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Theweleit ved Nordisk Sommeruniversitet.