Kinesiske måleenheter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En kinesisk, tradisjonell vekt

Kinesiske måleenheter (kinesisk: 市制; pinyin: Shìzhì; direkte oversatt «markedssystem») er de tradisjonelle og vanlige måleenhetene som brukes i Kina. På slutten av det 20. århundre, under Folkerepublikken Kina, ble måleenhetene standardisert slik at de var tilnærmet like SI-systemets. Mange enheter hadde vært basert på tallet 16, i motsetning til desimalsystemet som baseres på 10. I Hongkong var det britiske målesystemet («imperial units») i bruk ved siden av Hongkongs måleenheter. I Hongkong var tradisjonelle kinesiske vekt- og måleenheter i bruk frem til en standardisering i 1976 da det ved lov ble fastlagt at at SI-enheter skulle brukes. Etter 1976 brukes tradisjonelle kinesiske måleenheter parallelt med britenes system. Taiwans måleenheter ble til mens øyen var under japansk og hollandsk koloniherredømme, og enhetene har hovedsakelig navn som ligner de kinesiske, men er ikke overenskomstige. Taiwan bruker nå kun det metriske system for mål og vekt.

De fleste SI-enhetene har fått kinesiske navn som tilsvarer den tradisjonelle enheten som er nærmest. Dersom det er nødvendig å angi hvilket system som brukes, får en tradisjonell måleenhet «marked» (市 shì) føyd til foran enhetsbetegnelsen, mens en SI-enhet får «vanlig/standard» (公 gōng). SI er det offisielle målesystemet, men tradisjonelle enheter brukes fremdeles overalt.

Selv om de viser til ulike typer mål brukes betegnelsene (厘) og fēn (分) for små-enheter innen lengde, areal og masse.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Bronselinjal fra Han-dynastiet (206 f.Kr. til 220). Funnet i Zichang. Shaanxi historiske museum, Xi'an.

I følge Liji ble de første måleenhetene skapt av Den gule keiseren, en skikkelse fra tidlig kinesisk mytologi. Den tidlige kinesiske ordboken Xiao Erya og Kongzi jiayu forteller at lengdemålene ble avledet av det menneskelige legemet. I Den store historikers nedtegnelser, Shiji, har historikeren angitt at disse måleenhetene ikke var konsekvente, noe som den legendariske skikkelsen Yu den store rettet opp ved å standardisere dem. I graver fra Shang-dynastiet har linjaler med desimalenheter blitt funnet.

Under Zhou-dynastiet ble målesystemet etter hvert inkonsistent, det evoluerte til å variere mellom de ulike statene. Etter de stridende staters tid samlet Qin Shi Huangdi Kina til ett rike før han standardiserte måleenhetene. I Han-dynastiet var disse måleenhetene fremdeles i bruk, og de ble systematisk dokumentert i krønikeverket Hanshu.

Instrumenter brukt innen astronomien viser lengden på chi forandret seg lite i de følgende århundrene, og årsaken var at kalenderen måtte være konsistent. Først da desimalsystemet ble innført under Ming-dynastiet ble det tradisjonelle systemet revidert. I 1928 gjorde regjeringen i Republikken Kina det metriske systemet til rikets offisielle standard.

I Hongkong ble en gradvis overgang fra de tradisjonelle måleenhetene til SI-systemets startet av «Metrication Ordinance» i 1976.[1]

Regjeringen i Folkerepublikken Kina gikk tilbake til det tradisjonelle systemet, og innførte ikke SI-enhetene igjen før i 1984. I 1987 ble SI-enhetene Kinas offisielle standard-enheter.

Gamle kinesiske måleenheter[rediger | rediger kilde]

Lengde[rediger | rediger kilde]

Forgylt bronselinjal – 1 chi = 231 mm. Det vestlige Han (206 f.Kr – 8). Hanzhong.

Tradisjonelle lengdeenheter er chi (尺), (步) og li (里). Disse enhetenes eksakte lengde og forholdet dem imellom har variert gjennom årene. 1 har tilsvart 5 eller 6 chi, mens 1 li tilsvarte 300 eller 360 .

Lengde i meter[2]
dynasti chi li
= 5 chi = 6 chi = 300 bù = 360 bù
Shang 0,1675 1,0050 301,50
0,1690 1,0140 304,20
Zhou 0,1990 1,1940 358,20
Øst-Zhou 0,2200 1,3200 396,00
0,2270 1,3620 408,60
0,2310 1,3860 415,80
Qin 0,2310 1,3860 415,80[3][4]
Han 0,2310 1,3860 415,80[5]415,80[6][7]
600 f.Kr 0,2550 1,5300 459,00
Tang 0,2465 1,2325 369,75 443,70
0,2955 1,4775 443,25 531,90
Song 0,2700 1,3500 405,00 486,00
Nordlig Song 0,3080 1,5400 462,00 554,40
Ming 0,3008 – 0,3190 1,5040 – 1,5950 451,20 – 478,50 541,44 – 574,20
Qing 0,3080 – 0,3352 1,5400 – 1,6760 462,00 – 503,89 554,40 – 603,46

Moderne kinesiske måleenheter[rediger | rediger kilde]

Alle «metriske verdier» i tabellene er nøyaktige dersom ikke annet er angitt ved tilføyelsen av «tilnærmelses-tegnet» ~.

Lengde[rediger | rediger kilde]

Lengdemål (moderne kinesiske enheter)
Enhet Hanzi Relativ verdi Metrisk verdi Imperial verdi Bemerkninger
1/1 000 000 ⅓ μm
1/100 000 3 ⅓ μm
háo 1/10 000 33 ⅓ μm
市厘 1/1000 ⅓ mm
fēn 市分 1/100 3⅓ mm ~0,1312 in
cùn 市寸 1/10 3 ⅓ cm ~1,312 in Kinesisk inch
chǐ 市尺 1 33 ⅓ cm ~1,094 ft Kinesisk fot
5 1 ⅔ m ~1,823 yd Kinesisk skritt
zhàng 市丈 10 3 ⅓ m ~3,645 yd
yǐn 100 33 ⅓ m ~36,45 yd
市里 1500 500 m ~546,8 yd Denne li tilsvarer ikke den lille li ovenfor
som har et annet skrifttegn og en annen tone

Hongkong-lengdemål[rediger | rediger kilde]

Lengdemål brukt i Hongkong
Enhet Hanzi Relativ verdi Metrisk verdi Imperial verdi Bemerkninger
fen 1/100 ~3,715 mm ~0,1463 in
tsun 1/10 ~3,715 cm ~1,463 in
chek 1 ~37,15 cm ~1,219 ft Hongkong-fot
Nøyaktig 0,371475 meter

Areal[rediger | rediger kilde]

Moderne kinesiske måleenheter
Enhet Hanzi Relativ verdi Metrisk verdi Imperial verdi Bemerkninger
市厘 1 6 23 ~7,973 sq yd
fēn 市分 10 66 23 ~79,73 sq yd 10 li
市亩,
100 666 23 ~797,3 sq yd, eller
~0,1647 acres
10 fen, eller
60 zhang²
shí (市)石 1,000 6,666 23 ~1,647 acres 10 mu
qǐng 市顷 10,000 6 23 ha ~16,47 acres 10 shí eller 100 mǔ
Moderne kinesiske kvadratiske måleenheter
Enhet Hanzi Relativ verdi Metrisk verdi Imperial verdi Bemerkninger
fāng cùn 方寸 1100 11 19 cm² ~1,722 sq in 100 fen²
fāng chǐ 方尺 1 19 ~172,2 sq in, eller
~1,196 sq ft
100 cun²
fāng zhang 方丈 100 11 19 ~119,6 sq ft, eller
~13,29 sq yd
100 chi²

Volum[rediger | rediger kilde]

Disse måleenhetene brukes for å måle korn.

Moderne kinesiske volummål
Enhet Hanzi Relativ verdi Metrisk verdi Amerikansk tørrmål Imperial verdi Bemerkninger
cuō 1/1000 1 ml
sháo 1/100 10 ml ~0,6102 cu in
1/10 100 ml ~0,1816 pints ~6,102 cu in
shēng 市升 1 1 l ~1,816 pints ~61,02 cu in
dǒu 市斗 10 10 l ~18,16 pints, eller
~2,27 gallons
~610,2 cu in, eller
~0,3531 cu ft
dàn 市石 100 100 l ~22,7 gallons ~3,531 cu ft

Masse[rediger | rediger kilde]

Disse enhetene brukes til å måle objekters vekt, og dessuten for objekter som benyttes til betaling som for eksempel gull og sølv.

Moderne kinesiske vektenheter
Enhet Hanzi Relativ verdi Metrisk verdi Imperial verdi Bemerkninger
1/10 000 000 50 µg
1/1000 000 500 µg
háo 1/100 000 5 mg
市厘 1/10 000 50 mg cash
fēn 市分 1/1000 500 mg ~0,2822 dr candareen
qián 市钱 1/100 5 g ~2,822 dr mace
liǎng 市两 1/10 50 g ~1,764 oz tael eller kinesisk ounce
jīn 市斤 1 500 g ~1,102 lb jin eller kinesisk pund
tidligere 16 liang = 1 jin = 604,79 g
dàn 市担 / 擔 100 50 kg ~110,2 lb picul eller kinesisk hundredweight

Hongkong-vektenheter[rediger | rediger kilde]

(Transkripsjonen er i Jyutping.)

Hongkong-vektenheter
Enhet Hanzi Relativ verdi Metrisk verdi Imperial verdi Bemerkninger
candareen 分 (fan1) 1/1600 斤 ~378 mg. ~0,2133 dr. Nøyaktig 0,3779936375 g.
mace 錢 (cin4) 1/160 斤 ~3,78 g. ~2,1333 dr. Nøyaktig 3,779936375 g.
tael 両 (loeng2) 1/16 斤 ~37,8 g. ~1,3333 oz. Nøyaktig 37,79936375 g.
catty 斤 (gan1) 1 / 100 石 ~604,8 g. ~1,3333 lb. Nøyaktig 0,60478982 kg.
picul 石 (daam3) 100 斤 ~60,48 kg. ~133,3333 lb. Nøyaktig 60,478982 kg.

Hongkong-Troy-vektenheter[rediger | rediger kilde]

Disse enhetene benyttes ved handel i metaller som gull og sølv.

Hongkong-Troy-vektenheter
Enhet Hanzi Relativ verdi Metrisk verdi Imperial verdi Bemerkninger
troy candareen 金衡分 1/100 金衡両 ~374,3 troy milligram ~0,2112 troy dram Nøyaktig 0,37429 troy gram
troy mace 金衡錢 1/10 金衡両 ~3,743 troy gram ~2,112 troy drams Nøyaktig 3,7429 troy gram
troy tael 金衡両 1 金衡両 ~37,43 troy gram ~1,32 troy ounces Nøyaktig 37,429 troy gram

Tid[rediger | rediger kilde]

Tidsenheter
Enhet Hanzi Relativ verdi SI-verdi Bemerkninger
miǎo 1 sekund
old fēn 1/60 15 sekunder Ikke lengre i vanlig bruk
fēn 1 minutt
zi 5 minutter Mest brukt muntlig siden bruk av «minutter» antyder et mer nøyaktig mål, og vanligvis er en stavelse lengre.
60 gammel fēn 15 minutter Historisk sett har dette vært definert som 1/96, 1/100, 1/108 eller 1/120 av en dag. Verdien angitt her er den moderne, konvensjonelle som er 1/96-del av en dag.
xiǎoshí 小时 4 kè 1 time
shíchén 时辰 8 kè 2 timer Ikke lengre i vanlig bruk, men brukt i religiøse, seremonielle og tradisjonelle sammenhenger.
shí 10 kè 2,5 timer Ikke lengre i vanlig bruk, men brukt i religiøse, seremonielle og tradisjonelle sammenhenger.
,
eller tiān
日,
or 天
12 shíchén 24 timer

Verdiene over har vært gyldige siden 1645 (med unntak av perioden 1665 – 1669). Med unntak av flere korte perioder for hver verdi, var de følgende verdiene gyldige før 1645 (før Qing-dynastiet):

1 rì (日) 
= 12 shíchén (时辰) = 10 shí (时) = 100 kè (刻).[8]
1 shíchén (时辰) 
= 8 1/3 kè (刻) = 8 kè 20 fēn (分).
1 shí (时) 
= 10 kè (刻).

Historiografi[rediger | rediger kilde]

Siden det er tale om at hundrevis av uoffisielle måleenheter var i bruk, er bibliografien tilsvarende stor. Frem til omtrent 1980-årene ble Zhongguo dulianghengshi (中國度量衡史) av Wu Chenglou (吳承洛) (først utgitt i 1937 og revidert og gjenutgitt to ganger etter dette (1957, 1993)) ofte brukt som referanse. Zhongguo dulianghengshi støtter seg hovedsakelig på skriftlige kilder, mens nyere forskning har fokusert mer på arkeologiske funn.[9] Basert på den nyere forskningen ble en sammenfattet kinesisk-engelsk oversiktsbok utgitt i 2005.[10] Dessverre ser det ikke ut til at en utdypende tekst finnes på engelsk. I 2004 kom en relativt utfyllende bibliografi satt opp etter periode som ble sammensatt av Theobald, Vogel, et al.;[11] en kortere oversikt finnes i Wilkinsons Chinese history: a manual (2000).[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Yearbook HK, «Metrication» Besøkt 1. april 2012.
  2. ^ Schinz, 1996
  3. ^ Dubs (1938), ss. 276-280; (1955), s. 160, n. 7.
  4. ^ Hulsewé (1961), ss. 206–207.
  5. ^ Hill (2009), «About the Measurements», ss. xx-xxi.
  6. ^ Dubs (1938), ss. 276-280; (1955), s. 160, n. 7.
  7. ^ Hulsewé (1961), ss. 206–207.
  8. ^ Nachum Dershowitz, Edward M. Reingold: Calendrical calculations, side 207
  9. ^ a b Endymion Porter Wilkinson (2000). Chinese history: a manual (2 utgave). Harvard University Asia Center. ss. 244–245. ISBN 978-0-674-00249-4. 
  10. ^ Qiu Guangming (丘光明) oversatt av Yanming Zhang (张延明), Zhongguo gudai jiliang shi tujian (中国古代计量史图鉴 — A concise history of ancient Chinese measures and weights), Hefei: Hefei gongyedaxue chubanshe (合肥工业大学出版社 — Hefei University Press), 2005, 190p., ISBN 7-81093-284-5; Tospråklig utgave: Kinesisk-engelsk
  11. ^ Ulrich Theobald, Hans Ulrich Vogel, et al.: Chinese, Japanese And Western Research In Chinese Historical Metrology: A Classified Bibliography (1925-2002), Institute for Sinology and Korean Studies, Eberhard-Karls-Universität Tübingen, Tyskland, september 2004

Litteratur[rediger | rediger kilde]