Liji

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lǐjì, eller Riteboken (tradisjonelle tegn: 禮記, forenklede: 礼记) er en av De konfucianske klassikere. Den beskriver de sosiale omgangsformer, gamle riter og hoffseremonier under Zhou-dynastiet. Originalteksten antas å ha vært sammensatt av en rekke av Konfucius' disipler og etterfølgere under De stridende staters tid.

Teksten ble grundig overarbeidet under det tidlige Han-dynastiet i det første århundre f.Kr. av Dai De (Dai senior) og hans nevø Dai Sheng (Dai junior). Dai juniors versjon, som ble inndelt i 49 kapittel, er den som er overlevert til vår tid og som regnes som den autoritative versjon. Dai seniors versjon er bare kjent fra fragmenter.

Den opprinnelige tittel på verket var antagelig Lijing (Ritesklassikeren), men ble antagelig endret til Liji for å kunne skjelne bedre mellom de konfucianske klassikere og de konfucianske bøker. Fragmenter av den ellers tapte Musikk-klassikeren gjenfinnes i Lijis kap. 19.

Boken inneholder også to andre kapitler som antas opprinnelig å ha blitt kompilert av de tidligste av Konfucius' disipler: Den store lærdom (kap. 42), og Læren om middelveien (kap. 31). Disse to «bøker» inngår som separate enheter i den samling som kalles konfucianismens fire bøker.