Karneia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Karneia (Κάρνεια) var en av de viktigste religiøse festivalene i antikkens Sparta og andre doriske byer, holdt til ære for Apollon Karneios som ble dyrket i forskjellige deler av Peloponnes. Der var ni betydelige festivaler i den spartanske kalenderen. Av de viktigste ble Karneia, Gymnopaidia og Hyakinthia avholdt ved Amyklai.

Karneia begynte på den syvende dagen i måneden Karneios (den athenske Metageitnion) og varte i ni dager. Ni telt ble satt opp utenfor bymurene, bebodd av ni menn som levde som soldater og adlød kommandoen til en herald. Presten gjennomførte ofringer kjent som Agetes, derfor var festivalen noen ganger kjent som Agetoria eller Agetoreion. Fra hver av de spartanske stammene ble det valgt ut fem ugifte menn (Karneitai) som Agetes' prester, et embete de holdt i fire år. Imens kunne de ikke gifte seg. Noen av Karneitai ble kalt stafylodromoi («drueranke–løpere»). I løpet av festivalen jaget stafylodromoi etter en mann som bar girlander. Det var et godt tegn for den kommende innhøstingen å fange ham.

Ifølge tradisjonen kunne ikke hæren forlate spartansk territorium under denne festivalen. De spartanske herskerne kunne ikke lede felttog eller erklære krig, og alle mannlige borgere måtte rense seg. På grunn av dette måtte athenerne kjempe i slaget ved Marathon alene.

Karneia ble også feiret i den doriske byen Kyrene i Nord-Afrika, slik det blir bevitnet i Pindars fjerde pythiske ode og Kallimakhos' hymne til Apollon.