Akromegali
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Akromegali er en sykdom som nesten alltid forårsakes av en godartet svulst i hypofysen, et såkalt hypofysadenom. Svulsten fører til en for høy tilvekst av veksthormon i blodet. Det leder hos voksne til ødeleggelse av hender, føtter, nese, hake, ører og så videre. Symptomene kommer ofte langsomt under 10 til 20-årsaldereren. Blant én million mennesker finnes det omtrent 50 til 70 personer med akromegali, og rundt tre til fire nye tilfeller oppdages hvert år. Veksthormonproduserende svulster hos barn som ennå vokser, leder til kjempevekst (gigantisme), men dette er svært sjelden.
Den viktigste utredningen består av legeundersøkelse, øyenundersøkelse (synsfelt), magnetkameraundersøkelse av hypofysen samt tagning av blodprøver.
Den viktigste blodprøven for å diagnostisere akromegali er å måta nivået av det insulinliknende hormonet IGF-1 (insulin-like growth factor 1). IGF-1 avspeiler kroppens døgnproduksjon av veksthormon. Forhøyet IGF-1 taler sterkt for akromegali.
Det er viktig at man behandler akromegali ettersom kroppen ellers kan ta skade. Personer med akromegali har en økt risiko for å rammes av slag og kardiovaskulære sykdommer. Behandlingen utføres i samarbeid mellom leger innen ulike spesialiteter, for eksempel endokrinologi, øre, nese og hals og nevrokirurgi. Akromegali kan behandles med legemedel, strålebehandling eller operasjon. Ved legemiddelbehandling utnyttes syntetiske somatostatiner som hemmer tilvekst av veksthormon fra hypofysen.
Veksthormon innvirker på flere funksjoner i kroppen. Overproduksjon kan resultere i åtte forskjellige symptomer:
- Økt svetting og tretthet
- Prikking samt nummenhet i fingrene
- Snorking samt dårlig saøvn
- Endring av kroppssammensetningen
- Nedsatt libido, samt impotens
- Hodepine samt synsforstyrrelser
- Muskel- og leddplager
- Økning av vekten
I Norge er fem hundre–seks hundre personer rammet av akromegali.
