Psykisk utviklingshemming
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.Psykisk utviklingshemning er en medisinsk diagnose.
Innhold |
[rediger] Definisjoner og årsaker
Diagnosen beskriver en tilstand som er kjennetegnet av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå. En psykisk utviklingshemmet person har svekkede kognitive, språklige, motoriske og sosiale ferdigheter.
Nevropsykologisk kan tilstanden beskrives som en hjerneorganisk betinget svikt i evnen til å bearbeide (registrere, integrere, lagre og reprodusere) informasjon fra omverdenen (auditivt, visuelt og somatosensorisk). Mennesker med psykisk utviklingshemning kan være svært forskjellige og gruppen omfatter svært mange både medfødte og ervervede tilstander (for eksempel kromosomavvik og skader oppstaått underveis eller i etterkant av fødselen), likevel finner man en kjent årsak i kun halvparten av tilfellene.
To kjente typer utviklingshemming er Downs syndrom og autisme.
[rediger] Klassifikasjon
[rediger] Diagnostiske systemer
Psykisk utviklinghemning er beskrevet i diagnosemanualer på lik linje med somatiske, nevrologiske og psykiatriske sykdommer og atferdsforstyrrelser. De mest kjente internasjonale diagnosesystemene er Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV) utarbeidet av American Psychiatric Association og International Classification of Mental and Behavioural Disorders (ICD-10) som er utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon.
DSM-IV og ICD-10 opererer med stort sett sammenfallende kriterier når det gjelder å definere (diagnostisere) tilstanden.
Hovedkriteriet for inkludering i vanskegruppen er at IQ-nivået ligger minimum 2 standardavvik under gjennomsnittet for normalpopulasjonen (målt med en individuelt administrert og standardisert intelligenstest).
Graden av psykisk utviklings-hemning kategoriseres videre slik:
- Lettere psykisk utviklingshemning IQ = 50 - 70
- Moderat psykisk utviklingshemning IQ = 35 - 50
- Alvorlig psykisk utviklingshemning IQ = 20 - 35
- Dyp psykisk utviklingshemning IQ = under 20
Begge diagnosesystemene stiller pr. idag krav om en vurdering av adaptiv funksjon (altså i hvor stor grad personen klarer å tilpasse seg sitt miljø og ivareta seg selv) som et nødvendig tilleggskriterium, og DSM-IV anbefaler Vineland Adaptive Behavior Scales som et nyttig instrument i den forbindelse. DSM-4 har også med et tredje kriterium, nemlig at diagnosen må kunne stilles før 18 års alder.
Utviklingshemming kan forekomme alene, eller i kombinasjon med andre psykiske eller somatiske lidelser.
