Alcantaraordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alcantaraordenens ordenstegn.

Alcantaraordenen (spansk: Orden de Alcántara) var en religiøs og militær ridderorden grunnlagt i 1156 i kongeriket León. Den ble anerkjent av pave Alexander III i 1177. Ordenens tegn var et grønt liljekors.

Ordenen kjempet for å beskytte kongeriket mot dets fiender og var i særdeleshet engasjert i kampen mot maurerne under Reconquista. Framgangene i denne kampen gjorde at Alcantaraordenen opparbeidet store rikdommer og betydelig makt. Den ble dermed en maktfaktor i konkurranse med kongemakten, som forsøkte å kontrollere den gjennom å overta stormesterembetet. I 1492 avgjorde pave Alexander IV at kong Ferdinand II av Aragón skulle være ordenens stormester. I 1522, under pave Hadrian VI ble stormesterembetet, som da var besatt av Karl I gjort arvelig. Ordenens betydning som maktfaktor ble redusert etter at ordensriddernes sølibatforpliktelse ble opphevet i 1540. Ordenslivet falt samtidig bort. Alcantaraordenen ble etter dette et system av privilegier under kongemaktens kontroll, der 37 slott og landsbyer kunne tildeles adelige som belønning.

Ordenens midler og besittelser ble gjentatte ganger forsøkt beslaglagt på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet og ved flere anledninger ble ordenen erklært oppløst. Kort tid etter opprettelsen av den første republikk ble alle de fire spanske militærordenene avskaffet ved dekret av 9. mars 1874. De ble imidlertid raskt gjenopprettet, allerede før monarkiet ble gjeninnført. Medlemskapet i ordenene utviklet seg til å bli mest en æresbevisning, men seremoniellet ble opprettholdt. Fra 1875 fungerte Alcantaraordenen som en militær fortjenstorden. Medlemskap var fortsatt begrenset til adelige. Kong Alfonso XIII fungerte som ordenenes stormester, også etter kongedømmets fall i 1931. Under den andre republikk ble imidlertid ordenene som offisielle institusjoner opphevet ved dekret av 1931 og var etter dette å anse som private foreninger. Opptak av nye medlemmer stanset likevel så godt som helt opp.

Etter gjeninnføringen av monarkiet i Spania i 1975 ble ordenene gradvis gjenopplivet. Den nye kongens far, Juan, greve av Barcelona, ble utnevnt til leder for Det kongelige råd for de militære ridderordener av Santiago, Calatrava, Alcántara og Montesa. Han ble i 1993 etterfulgt av prins Carlos, hertug av Calabria. Kongen selv fungerer som ordenenes stormester. I 1982 ble nye noviser tatt inn i alle fire ordener og året etter startet opptak av fullverdige riddere. Kongens beskytterskap overfor ordenene kommer også til uttrykk gjennom den tillatelse disse har fått til å avholde sine møter og seremonier i et særlig rom i det kongelige slott. Ordenene er likevel fortsatt rettslig sett private ordensbrorskap med foreningsstatus og fortsetter med denne status sin religiøse, kulturelle og humanitære virksomhet.

Ved monarkiets avskaffelse i 1931 hadde ordenen i færre enn 20 riddere. Den talte da flere prinser av Borbón-Begge Sicilier blant medlemmene. Bare en av den gamle tids riddere var i live da ordenen ble gjenopplivet etter kongedømmets gjeninnførelse i 1975. Ordenen har nå 25 fullverdige riddere og et tjuetalls noviser. Alcantaraordenen har svært strenge krav til medlemmenes adelige avstamning. For å bli opptatt som novise må potensielle medlemmer kunne vise til ubrutt adelig slektslinje på farssiden tilbake til de eldste tider.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Guy Stair Sainty: «The Spanish Military Orders», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo (red.): World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 97-119.

Se også[rediger | rediger kilde]