Karl X Gustavs andre danske krig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl X Gustavs andre danske krig
Konflikt: Karl Gustav-krigene
Karl X Gustavs andre danske krig
Sjøslaget i Øresund fra Samuel von Pufendorfs verk om Karl X Gustavs bedrifter.
Dato 5. august 165826. mai 1660
Sted Danmark
Resultat
Dansk seier
Parter
Sverige Sverige Danmark Danmark
De forente Nederlandene De forente Nederlandene
Kommandanter
Sverige Karl X Gustav
Sverige Carl Gustaf Wrangel
Sverige Gustaf Otto Stenbock
Danmark Frederik III
Danmark Hans Schack

Karl X Gustavs andre danske krig var den krigen som utspilte seg kort tid etter Karl X Gustavs første danske krig. Krigen endte med at Sverige måtte gi Bornholm og Trondhjems len tilbake til Danmark.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter den første danske krigen følte Karl X Gustav seg misfornøyd med freden i Roskilde. Han var fremdeles i krig mot Polen, Russland, Østerrike og Brandenburg. Tanken var at han skulle fortsette krigen i Tyskland, men felttoget i Tyskland kom imidlertid aldri i gang, og i august 1658 vendte Karl Gusatv seg plutselig mot Danmark igjen. Årsakene er kompliserte. En lå i Danmarks trassighet ved forhandlingene som førte til Roskildefredens komplettering. Den hadde vist at Danmark ikke lot seg binde til Sverige slik som Karl Gustav mente. Dessuten hadde utsiktene for en krig i Tyskland blitt formørket. I juli 1658 ble Leopold av Østerrike valgt til keiser, og Sveriges forsøk på å samle tyske områder på sin side hadde liten suksess. De allierte som Karl Gustav håpet på holdt seg tilbake. Oliver Cromwells formål var annerledes enn hans, og det som for Karl Gustav var mest betenkelig, Mazarin egget Sverige, men vek selv unna alle bindende forpliktelser. Militært sett kunne den svenske — i hovedsak vervede — hæren ikke holdes sysselløs, og når et felttog i Tyskland virket umulig stod bare Danmark igjen. Målet for det nye felttoget var å slette Danmark som en selvstendig stat og forene Skandinavia under den svenske kronen.

Krigen[rediger | rediger kilde]

Men den andre danske krigen stagnerte enda raskere enn det gjorde før den polske krigen. Københavns forsvar og unnsetning gjennom en nederlandsk flåte i oktober 1658 ble det første vendepunktet, den mislykkede stormingen av byen i februar 1659 den andre. Østerrikere, polakker og brandenburgere gikk til angrep, stengte de svenske besetningene inne i Preussen og Pommeren og trente opp i Jylland. England og Frankrike holt seg fortsatt tilbake. De ble dratt inn i en meglingspolitikk av Nederland, i Haag i mai – juli 1659, hvis brodd var mot Sverige.

Kar Gustav hadde igjen feilberegnet sin egen styrke, motstanderens forsvarskraft og de europeiske maktenes holdning til hans hensynsløse erobringspolitikk. Karl Gustav holdt seg på de danske øyene som dermed ble krigens hovedsete, men hans posisjon ble stadig vanskeligere i løpet av 1659. Nederlandske flåter spilte herrer i de danske farvannene, og i november 1659 ble den svenske hæren på Fyn tilintetgjort av forente østerrikere, brandenburgere, polakker, dansker og nederlendere ved Nyborg, og hovedstyrken på Sjælland ble slått sammen. Planene for Danmarks tilintetgjørelse måtte gis opp, akkurat som de tidligere planene for Polen. Karl Gustav erkjente dette, og tilbød fred både til Danmark og Polen. Men fremdeles håpet han på den andre siden å vinne noe, og han avviste alle avkallelser også erobringene i Roskildefreden, med mindre kompensasjoner ble gitt. Han regnet fremdeles med forandringer i maktenes innbyrdes stillinger, og han forberedte seg til nye anstrengelser. Sveriges stand ble kalt til Göteborg for å ta disse tilbake, og kongen møtte dem i januar 1660. Han ble da plutselig syk og døde etter noen få dager, natten mellom 12. og 13. februar 1660.

De grønne områdene er de som Sverige taper til Danmark i freden.

Freden[rediger | rediger kilde]

I Freden i København taper Sverige Trondhjems len og Bornholm. En av de utenlandske diplomatene som meglet frem til freden var Algernon Sidney.

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Peter Englund (2000). Den oövervinnerlige. Bonnier Audio. ISBN 9179530834. 
  • Claes-Göran Isacson (2004). Karl X Gustavs krig : fälttågen i Polen, Tyskland, Baltikum, Danmark och Sverige 1655-1660. Historiska Media. ISBN 9185057258. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

historieDenne historie- og militærrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.