Jógvan Sundstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jógvan Sundstein
Jógvan Sundstein før 1970.
Født25. mai 1933Rediger på Wikidata (90 år)
Tórshavn
BeskjeftigelsePolitiker, revisor Rediger på Wikidata
PartiFólkaflokkurin
NasjonalitetKongeriket Danmark
UtmerkelserKommandør av Dannebrogordenen (1990)
Dannebrogordenen
Færøyenes finansminister
15. januar 1991–24. april 1993
RegjeringA. Dam VI
ForgjengerIvan Johannesen
EtterfølgerFinnbogi Ísakson
Færøyenes visestatsminister
15. januar 1991–24. april 1993
RegjeringA. Dam VI
ForgjengerSignar Hansen
EtterfølgerFinnbogi Ísakson
Færøyenes statsminister
18. januar 1989–15. januar 1991
RegjeringSundstein I og II
ForgjengerAtli Dam
EtterfølgerAtli Dam
Lagtingsformann
22. november 1988–18. januar 1989
ForgjengerHergeir Nielsen
EtterfølgerHergeir Nielsen
24. november 1980–8. november 1984
ForgjengerHilmar Bech
EtterfølgerJacob Lindenskov
Fólkaflokkurins formann
1980–1993
ForgjengerHákun Djurhuus
EtterfølgerAnfinn Kallsberg
Lagtingsmedlem
7. november 1970–7. juli 1994
ValgkretsSuðurstreymoy

Jógvan Sundstein (født 25. mai 1933 i Tórshavn) er en tidligere, færøysk revisor og konservativ-liberal politiker (Ff.). Han var innvalgt på det færøyske Lagtinget fra 1970 til 1994, og ble en ledende politiker i 1980-årene og tidlig i 1990-årene som Fólkaflokkurins partiformann fra 1980 til 1993 og Færøyenes statsminister fra 1989 til 1991.

Familie og yrke[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i Tórshavn som eldste sønn av sjømannsskolelærer Hans Jacob Matras Joensen og hustru Johanna Malena Jensen (á Dul). Foreldrene tok familienavnet Sundstein, sammensatt av farfarens kallenavn «við Stein» og farmorens hjembygd Hvannasund, like før han ble født.[1]

Farmorens slekt, Matras på Viðareiði, har fostret flere personer med kulturelle og politiske interesser; filolog Christian Matras og lærer og redaktør Samuel Erik Matras er Jógvan Sundsteins grandonkler (farmors brødre), og lagtingsmann Joen Michael Matras er hans oldefar.

Han har fem yngre søstre; søsteren Hanna giftet seg i 1962 med Olaf Olsen, som senere ble lagtingsmann og industriminister i Jógvan Sundsteins regjering. Selv giftet han seg i 1956 med Lydia Marsten fra Klaksvík, som han har tre barn med. Familien har vært knyttet til Brøðrasamkoman og deres forsamlingshus Ebenezer i Tórshavn.[1] Sønnen Eivind Sundstein er medeier i Vesteraalens Hermetikkfabrikk, og har i likhet med onkelen Olaf Olsen investert i produksjon av fiskeredskaper på Færøyene og i Norge.[2]

Jógvan Sundstein gikk realskolen i Tórshavn, og begynte deretter i lære i Sjóvinnubankin. Han har økonomisk-administrativ utdannelse med eksamen i revisjon fra 1962. I 1963 ble han statsautorisert revisor, som den første på Færøyene, og etablerte sitt eget firma i Tórshavn.[3][4] Han solgte seg ut av firmaet og avgikk med pensjon i 2000, og flyttet med sin kone til Holbæk i Danmark i 2003.[5]

Politiske og offentlige verv[rediger | rediger kilde]

Han ble valgt inn på Lagtinget som representant for Fólkaflokkurin fra Eysturoy i 1970. Han byttet valgkrets til Suðurstreymoy fra 1978. Sundstein ble senere valgt til partiformann i 1980. Han ble da lagtingsformann frem til 1984, og deretter igjen fra 1988 til 1989. Fólkaflokkurin gjorde gode valg utover hele 1980-tallet, og løftet seg fra fjerde største parti i 1980, videre til nest størst i 1984, og til å bli størst i 1988.

Etter en ti uker lang regjeringskrise i etterkant av lagtingsvalget i 1988, klarte Jógvan Sundstein å samle en flertallskoalisjon bestående av Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin og Kristiligi Fólkaflokkurin den 18. januar 1989. Signar Hansen fra Tjóðveldisflokkurin ble visestatsminister, mens Sundstein (foruten statsministervervet) tok seg av saker knyttet til blant annet lovgivning og pensjoner (og ikke sosial- og helseminister Tordur Niclasen). Den eneste partikollegaen i regjeringen ble finans- og kommunalminister Anfinn Kallsberg. Allerede 22. juni samme år måtte regjeringen gå av. Sundstein klarte å forene Fólkaflokkurin med Sambandsflokkurin og Tjóðveldisflokkurin, på nytt med Signar Hansen som sin stedsfortreder. Olaf Olsen fra Fólkaflokkurin ble industri-, helse- og landbruksminister. Også denne koalisjonen brøt sammen etter kort tid i 1990, og Sundstein skrev ut nyvalg til november samme år.

15. januar 1991 var regjeringsforhandlingene mellom Fólkaflokkurin og valgvinner Javnaðarflokkurin avsluttet, og Atli Dams sjette regjering kunne presenteres. Her ble Sundstein ny finans- og kommunalminister, i selskap med partikollega Svend Aage Ellefsen. Begge ble sittende etter at Marita Petersen tok over styringen av regjeringen i januar 1993, men samarbeidet mellom de to partiene ble ikke videreført da Marita Petersens regjering ble presentert i april samme år.

Sundstein fortsatte etter tiden i regjering sitt virke i Lagtinget, men trakk seg som partiformann i 1993. Han tok ikke gjenvalg ved lagtingsvalget 1994.

Sundstein har også vært styreformann ved Føroya Handilsskúli (1972–1988).[3]

I 2008 utgav Jógvan Sundstein, som den første færøyske politikeren, sin selvbiografi i bokform.[6]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Sundstein ble i 1990 utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen.[7][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Familian Sundstein úr Føroyum» (færøysk). Arkivert fra originalen 30. oktober 2016. 
  2. ^ Lysvold, Susanne (20. april 2012). «Fiskebolle helt i hundre». NRK Nordland. Besøkt 28. april 2017. 
  3. ^ a b «Jógvan Sundstein aftur í Tinganes: Frá løgmanni til fíggjarmálaráðharra og varaløgmann». Dagblaðið (færøysk): 2. 16. januar 1991. 
  4. ^ «Søgan» (færøysk). Grannskoðaravirkið Januar. Arkivert fra originalen 2. januar 2020. Besøkt 2. januar 2020. 
  5. ^ «75 år: Jógvan Sundstein, Færøernes tidligere lagmand …». Nordjyske Stiftstidende (dansk). Ritzau. 24. mai 2008. Arkivert fra originalen 2. januar 2020. Besøkt 2. januar 2020. 
  6. ^ Ellingsgaard, Anna V. (2. juni 2008). «Sundstein skrivar søgu». portal.fo. Arkivert fra originalen 15. april 2012. Besøkt 2. juni 2009. 
  7. ^ «Persondetaljer: Jógvan Sundstein» (dansk). borger.dk. Arkivert fra originalen 27. mai 2012. 
  8. ^ «Kommandører». Sosialurin (færøysk): 4. 24. mai 1995. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sundstein, Jógvan (2008). Frá barnaárum ungu til lívsins heystartíð (færøysk). Hoyvík: Stiðin. ISBN 99918-42-43-8.