Kjartan Mohr
| Kjartan Mohr | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. des. 1899 Tórshavn | ||
| Død | 17. mai 1979 (79 år) Tórshavn | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, politiker, skipsbygger, skipsreder, konsul | ||
| Parti | Kristiligi Fólkaflokkurin (1955–1979) Fólkaflokkurin (ukjent–1955) | ||
| Nasjonalitet | Færøyene | ||
| Utmerkelser | Haakon VIIs Frihetskors (1947) Ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen (1973) | ||
| Lagtingsmedlem | |||
| 8. november 1954–7. november 1978 | |||
| Valgkrets | Suðurstreymoy | ||
| Tórshavns borgermester | |||
| 1. januar 1971–31. desember 1971 | |||
| Forgjenger | Hanus við Høgadalsá | ||
| Etterfølger | Petur Christiansen | ||
| 1. januar 1949–31. desember 1951 | |||
| Forgjenger | Johan Pauli Henriksen | ||
| Etterfølger | Johan Pauli Henriksen | ||
Kjartan Frits Mohr (1899–1979) var en færøysk politiker, verftsdirektør, skipsreder og konsul.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp i Tórshavn som sønn av skipper og skipsreder Jens Mohr og hustru Maren Margrethe Elisabeth Evensen.[1][2][3] Morfaren var grossist, skipsreder og dannebrogsmann Joen Peter Evensen.[4]
Kjartan Mohr gikk i lære som skipstømrer ved flytedokken i København. I 1920 kom han tilbake til Færøyene og begynte for seg selv som båtbygger og -reparatør. I 1936 etablerte han sitt eget skipsverft i hjembyen, Tórshavnar skipsmiðja. I 1961 ble det første stålskipet sjøsatt fra verftet. Verftet ble en av Tórshavns største arbeidsplasser med sine 120–150 ansatte. Ved siden av verftet drev han en omfattende rederivirksomhet.[1][2][5]
Mohr var medlem av kommunestyret i Tórshavn 1949–1964 og 1969–1976, valgt for Framburðsfelagið, som i midten av 1950-årene brøt med Fólkaflokkurin og dannet sitt eget parti, Framburðsflokkurin.[1][2][6] Han var Tórshavn bys borgermester 1949–1951 og på nytt i 1971. Mohr var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy fra 1954, den første perioden som partiløs, fra 1958 valgt for Framburðsflokkurin.[1][2] Han ble gjenvalgt i 1978, men ble straks sykemeldt.[7]
I 1958 ble han portugisisk visekonsul i Tórshavn.[2]
I 1947 ble Mohr tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremrakende [sic] fortjenester av Norges sak under krigen».[8][5] Han hadde hjulpet norske sjøfolk som kom til Færøyene som båtflyktninger.[5]
Mohr ble ridder av Dannebrogordenen i 1949 og ridder av 1. klasse av samme orden i 1973.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Dahl, Árni (2002). «Kjartan Mohr». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 319. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ a b c d e f Davidsen, John. «Kjartan Mohr». Dansk Biografisk Leksikon (dansk). lex.dk. Besøkt 23. august 2021.
- ^ Nolsøe, Páll J. (6. februar 1988). «Brot úr Tórshavnar siglingarsøgu: Jens Mohr og skip hansara». Dimmalætting (færøysk): 5.
- ^ «Folketælling 1880, Færøerne». Rigsarkivet. s. 183. Besøkt 23. august 2021.
- ^ a b c E.M. (6. desember 1974). «Kjartan Mohr 75 år». Aftenposten (morgen utg.): 12.
- ^ «Býráðslimir í Tórshavn síðan 1909» (færøysk). Tórshavn. 2009. Arkivert fra originalen 12. januar 2014.
- ^ «Valbrøvini goðkend við fyrivarni – tvær kærur komnar». Dagblaðið (færøysk): 15. 1. desember 1978.
- ^ «Offisielt fra statsråd». VG (norsk): 2. 9. august 1947.
