K. H. Ting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ting Kuang-hsun (tradisjonell kinesisk: 丁光訓, forenklet kinesisk: 丁光训, pinyin: Dīng Guāngxùn, foretrakk selv formen K. H. Ting utenlands, født 20. september 1915 i Shanghai i Kina, død 22. november 2012 i Nanjing) var en opprinnelig anglikansk biskop i Kina og formann for den protestantiske patriotiske tre-selv-bevegelse og president for Kinas kristne råd. Disse stillingene innebar at han var leder for den regjeringsapproberte protestantiske kirke i Folkerepublikken Kina. Han var anglikansk biskop i 1950-årene; ettersom han ikke frasa seg denne ordinasjonen er det riktig å betrakte ham som biskop også etter at den anglikanske kirke sluttet å eksistere som selvstendsig trossamfunn i Folkerepublikken. Likesom alle andre ikke-katolske trossamfunn ble anglikanerne på 1950-tallet slått sammen til et felles protestantisk trossamfunn, Tre-selv-kirken (egentlig den TS patriotiske bevegelse). K.H. Ting har også bekledt en rekke stillinger i politikken. Han var fremdeles en viseformann for Det kinesiske folks politiske konsultative konferanse, og medlem av det kinesiske lovgivende organ Den nasjonale folkekongress.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Ting, som kom fra Shanghai, ble utdannet ved St. John's University i Shanghai (19371942), der han mottok gradene B.A. i 1937 og B.D. i 1942. I 1942 ble han ordinert til det anglikanske diakonat, og giftet seg også, med Siu-May Kuo (død 1995). I 1946 flyttet han og hustruen til Canada der han ble misjonssekretær for Canadian Student Christian Movement. Deretter studerte han ved Columbia University og ved Union Theological Seminary, begge i New York i USA (1947 til 1948). Han ble uteksaminert med mastergrader i de frie kunster (M.A.) og i teologi.

Fra 1942 til 1945 arbeidet Ting med administrative saker i YMCA (før han dro utenlands), of fra 1946 til 1947 i Canadian Student Christian Movement. Fra 1948 til 1951 arbeidet han med administrative saker for World Student Christian Federation i Genève i Sveits. I 1951 dro familien, nå med en ung sønn, hjem til Kina. Deres annen sønn ble født i 1952. Han var generalsekretær for det Shanghai-baserte Selskap for kinesisk kristen litteratur fra 1951 til 1953. I 1953 ble han rektor for Nanjing Union Theological Seminary og det påfølgende år ble han and valgt til Tre-selv-bevegelsens stående lederskapskomite.

I 1955 ble han konsekrert til anglikansk biskop av Zhejiang.

På denne tiden var helhjertet støtte til Sovjetunionen de rigeur blant kinesiske kommunister, og K. H. Ting viste seg som en føyelig samarbeidspartner. I Tianfeng, Tre-selv-bevegelsens offisielle organ, hyllet han undertrykkelsen av oppstanden i Ungarn høsten 1956.[1]

Under kulturrevolusjonen mistet han sine stillinger, men kom gradvis tilbake i fremskutt posisjon fra 1973 og fremover. I 1980 ble han president for Kinas kristne råd og leder for Tre-selv-kirken, stillinger han beholdt til 1997, da han ble 82 år. K.H. Ting var opptatt av å dempe utenverdenens mistanker om at religionsfriheten var utilfredsstillende i Kina. I 1983 benektet han at den protestantiske kirke var offer for upassende overstyring eller innblanding fra det statlige Rådet for religiøse anliggender:

«Det er noen folk i oversjøiske land som bevisst eller ubevisst har skapt forvirring ved å hevde at Statsrådets råd for religiøse anliggender overvåker oss og at kinesiske kristne kirker og organisasjoner er deler av Rådet for religiøse anliggender. Men dette ville stride fullstendig mot vårt sosiale og politiske system. Hovedtyngden av det arbeid som utføres av Rådet for religiøse anliggender er å representere staten og regjeringen ved implementeringen av religionsfrihetspolitikken (...) Rådet for religiøse anliggender beskjeftiger seg kun med statens religiøse anliggender- Hva angår utviklingen av den kinesiske kristne [= protestantiske] patriotiske tre-selv-bevegelse og administrasjonen av den kinesiske kirke, er dette vår egen sak.»[2]

Noen år etter inntok han et annet standpunkt, og klaget gjentatte ganger på urettmessig innblanding i kirkelige anliggender fra partikadre, som for eksempet i et brev til Den nasjonale folkekongress i 1988: «Kadrene selv tror ikke på noen religion, heller ikke forstår de seg på religion eller skjønner noe av de troendes religiøse følelser. Ofte er de antagonistiske overfor religion, har en tendens til å slå ned på religiøs virksomhet og er motivert av et ønske om å eliminere religionen.».[3]

I 1985 var K. H. Ting med på å grunnlegge Vennskapelighetsstiftelsen. Han var lenge president for stiftelsen såvel som rektor for det gjenåpnede Nanjing Union Theological Seminary.

Vurderinger[rediger | rediger kilde]

Menneskerettighetsaktiviser verden rundt var delte i sine meninger om K.H. Ting. Noen ser ham som en marionett og propagandist for Det kinesiske kommunistparti (han benektet at forfølgelse av religiøst troende var noe som vedvarte flere steder i Kina, noe ble anfektet av blant annet Amnesty International). Andre mener at han gjorde en viktig innsats ved å få utvirket det best mulige for de kristne under omstendigheter han ikke selv rådde over.

Biskop Tings bidrag til kinesisk teologi omfatter særlig hans kampanje for «Theological Construction». Dette er noe som endel oppfatter som kontroversielt. Mest markant er at han satte til side den tradisjonelle protestantiske lære om rettferdiggjørelse ved tro med «rettferdiggjørelse ved kjærlighet». Dette har hatt som effekt at det blir mulig å omfatte innen kristenheten alle dem som praktiserer kjærlighet, uavhhengig av trosbekjennelse eller mangel derav. Dette er blitt oppfattet som et fremstøt for å forsone kommunismens ateistiske ideologi med kristendommen på en måte som bevarer gode relasjoner til de styrende organer i Folkerepublikken Kina.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • God is Love: Collected Writings of Bishop K. H. Ting, Cook Communications Ministries International, 2004. ISBN 0-7814-4233-8
  • No Longer Strangers: Selected Writings of K. H. Ting, edited by Raymond L. Whitehead, Orbis Books, 1989. ISBN 0-88344-653-7
  • Love Never Ends: Papers by K. H. Ting, edited by Janice Wickeri, Yilin Press, 2000. ISBN 7-80657-067-5
  • A Chinese Contribution to Ecumenical Theology: Selected Writings of Bishop K. H. Ting, edited by Janice and Philip Wickeri, WCC Publications, 2002. ISBN 2-8254-1358-5

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alan Hunter & Kim-Kwong Chan: Protestantism in Contemporary China, Cambridge University Press 2004, s. 24
  2. ^ Alan Hunter & Kim-Kwong Chan: Protestantism in Contemporary China, Cambridge University Press 2004, s. 55, med sitatkildehenvisning til Donald R. MacInnis: Religion in China Today: Policy and Practice, Maryknoll:Orbis Books 1989, s. 63-64
  3. ^ Alan Hunter & Kim-Kwong Chan: Protestantism in Contemporary China, Cambridge University Press 2004, s. 55'56, med henvisning om at brevet var skrevet våren 1988, og oversatt og publisert i Bridge nr. 33, januar-februar 1989. s. 7-8

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alan Hunter & Kim-Kwong Chan: Protestantism in Contemporary China, Cambridge University Press 2004. ISBN 0-521-44161-7
  • Donald R. MacInnis: Religion in China Today: Policy and Practice, Maryknoll: Orbis Books 1989
  • Philip Wickeri: Seeking the Common Ground: Protestant Christianity, the Three-Self Movement, and China's United Front, Maryknoll: Orbis Books, 1988. ISBN 0-88344-441-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]