Jules Michelet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jules Michelet (1798-1874).

Jules Michelet (født 21. august 1798 i Paris, død 9. februar 1874) var en fransk historiker preget av en familie med hugenottbakgrunn. Han er kjent for å ha innført begrepet «renessanse» da han i 1855 da han lanserte det syvende bindet av sin franske historie under tittelen Renaissance.

Mesterverk[rediger | rediger kilde]

I 1867 ferdigstilte Michelet sitt livs store verk om Frankrikes historie. I sin vanlige utgave omfattet verket nitten bind. Det første av disse omhandler den tidlige historien opp til Karl den stores død, det andre med blomstringstiden i føydalismens Frankrike, det tredje handler om 1200-tallet, det fjerde, femte og sjette om hundreårskrigen, det syvende og åttende om etableringen av bondemakten under Karl VII og Ludvig XI. 1500- og 1600-tallet hadde fire bind hver, en god del kun perifert forbundet til fransk historie, spesielt de to bindene titulert henholdsvis Renaissance og Reforme. De siste tre bindene førte historien videre til 1700-tallet og fram til den franske revolusjonen.

Akademisk omdømme[rediger | rediger kilde]

Michelet var kanskje en av de første historikere som gav en fargerik beskrivelse av middelalderen, og hans opptegnelser er fortsatt blant de mest livaktige som finnes. Hans studier av manuskripter og trykte autoriteter var omfattende, men hans fantasifulle forestillingsevne og sterke religiøse og politiske fordommer fikk ham til å vurdere alle ting fra en entydig personlig synsvinkel. Behandlingen av de historiske hendelsene har derfor varierende kvalitet hos Michelet.

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)