Sekularfest for Gutenberg

Minnesmerket over Johann Gutenberg, «boktrykkerkunstens far», på Place Gutenberg i Strasbourg i Frankrike ble reist ved firehundreårsjubileet for oppfinnelsen i 1840. Gutenberg ble født i Mainz men gjorde sine første forsøk med boktrykk og løse typer i Strasbourg på 1430-tallet.

Skulptur: David d'Angers

Sekularfest for Gutenberg blir avholdt ved hvert hundreårsjubileum for boktrykkerkunstens oppfinnelse i 1440 på Johann Gutenbergs navnedag 24. juni (sankthans).

I Tyskland skal det ha vært avholdt sekularfest i 1540, 1640, 1740 og 1840. I Norge ble den første sekularfesten avholdt i 1840 i Christiania.

Feiringen av 500-årsjubileet i 1940 ble ikke gjennomført på grunn av den andre verdenskrigen.

Historikeren O. A. Øverland skriver om den sekularfesten i 1840 blant annet: Det heder, at der i Tyskland feiredes sekularfester i anledning bogtrykkerkunstens opfindelse i 1540, 1640 og 1740 på Gutenbergs navnedag, St. Hans dag. Til den fjerde sekularfest i 1840 blev der i udlandet truffet store forberedelser. Fra Tyskland meldes der saaledes om en stor tre dagers fest i Leipzig efter et nøie fulgt program, der bød paa morgenmusik og klokkeringing fra kirketaarnerne, gudstjeneste, processione, indvielse og overrekkelse af fane, udstilling af typografisk kunst, oratorium, folkefest og fakkeltog. ... Ogsaa hertllands dukkede den tanke op, at haandens og aandens mænd inden presse og litteratur for førte gang skulde samles til mindefest for den i menneskehedens liv saa dybt indgripende begivenhed. ... Den 24. juni stod alle trykkerier i Kristiania stille. Avisernes redaktionspersonale havde fri, og den næste dag skulde intet blad udkomme. Boghandlernes butikker var lukkede. Over den hele by og omegn feiredes dagen. Ogsaa studenterne holdt fest paa ist landsted. Overhovedet sør deet siges, at St. Hans dag 1840 ved enkle midler blev en lysende mindeværdig folkefest.

Trond Hegna er litt mer dempet: Henrik Wergeland var allikevel hovedpersonen. Til sekularfesten sparte han seg ikke. Til Gudstjenesten i Vår Frelsers kirke, Domkirken som den heter nå, hadde han skrevet en kantate med kor, soli, kvartet og resitativ. Til festen fire skåltaler: for Kongen, for Fedrelandet, for Den norske litteratur og for Trykkefriheten. Og ved festens slutt holdt han en skåltale for et godt år.

Også til jubileet i 1940 var det planlagt en større feiring, blant annet med et skandinavisk jubileumsmøte i Stockholm. Dette ble det ikke noe av på grunn av krigen, men noe feiring ble gjennomført før 9. april. Hegna skriver: Det store Gutenberg-jubileum som det var lagt opp til, ble det altså ikke noe av. Men da Oslo Håndsetterklubb i februar holdt en faglig foredrags-serie, besluttet klubben å ta litt av jubileet på forskudd. Det ble arrangert en Gutenberg-fest i Folkets Hus store sal den 10. februar, og her innfant Gutenberg selv seg sammen med sine svenner, og ble behørig hyldet. ... Det var omtrent 300 til at stede, og på denne måten ble Gutenberg allikevel æret av sine kolleger i Oslo, takket være at håndsetterne gjorde det som på idrettsspråket kalles tjuvstart, men som de i dette tilfelle hadde all ære av.

Litteratur

• O.A. Øverland, Den norske bogtrykkerforening 1884-1909.
• Trond Hegna: Oslo Typografiske Forening 100 år, Oslo 1972

Eksterne lenker

• Bücher-Wiki Gutenbergfest (tysk)
• Wergeland, boktrykkerne og bøkene