Jens Dolmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jens Dolmer
Født1610-åreneRediger på Wikidata
Død31. mai 1670[1]Rediger på Wikidata
København
BeskjeftigelseSkribent, prest, historiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetDanmark

Jens Nielsen Dolmer (ca. 1611–1670) var en dansk historiker. Han er kjent for sin utgave av Hirdskrå (1666), og det antas at han er forfatter til det anonyme politiske skriftet Norges Rige Arve-Rige fra 1656.

Liv[rediger | rediger kilde]

Navnet stammer trolig fra landsbyen Dolmer ved Grenå. Som ung har han forfattet et latinsk minnedikt over Else Bülow, og i 1636 var han student ved Universitetet i Leiden. Han tok magistergraden ved Københavns universitet i 1639 og ble året etter utnevnt til lærer for Christian IVs uekte sønn Ulrik Christian Gyldenløve, som oppholdt seg ved Sorø akademi. Som belønning fikk han et prebende i Oslo, og senere ble han dessuten innstilt til et ledig sognekall ved domkirken i Århus. Men etter at han i sinne hadde gitt eleven sin en ørefik, ble han anklaget for myndighetsmisbruk, mistet prebendet og gikk glipp av prestestillingen.

Dolmer kom derfor aldri til å bli prest, men tilbragte resten av livet som privatlærd. Etter at han en tid hadde vært hovmester hos Christian Rantzau, fikk han en pensjon av Fredrik III, med forpliktelse til å arbeide med dansk historie. Han døde i København i 1670. Enken, Kirsten Nielsdatter, ble gift med borgermester Laurits Brix i Trondheim.

Virke[rediger | rediger kilde]

Bokbindet på et eksemplar av Hirdskraa, innbundet av Sigurður Guðnason (1636–1704), som var bokbinder for biskopen i Skálholt. I dag i British Librarys samlinger.

Dolmer var sin tids beste kjenner av Norges historie, i hvert fall i Danmark. Med hjelp av islendingen Oddur Eyolfsson utga han Hirdskrågammelnorsk, med en dansk oversettelse og ordforklaring. Ellers har han bare etterlatt seg et forsøk på en verdenshistorisk oversikt på et enkelt papirblad, Tabula chronologica omnium ætatum (ca. 1654).

Siden Dolmer var en av få samtidige som hadde studert Norges statsrettslige historie, foreslo Gustav Storm i 1884 at han måtte være forfatter til det anonyme politiske skriftet Norges Rige Arve-Rige fra 1656, som støttet tanken om at kongen burde ha eneveldig makt, og der det ble argumentert for at Norge i motsetning til Danmark var et arverike. Denne identifiseringen har blitt godtatt av senere historikere.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dansk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Kongsrud, Helge (1984). Den kongelige arveretten til Norge 1536-1661. Universitetsforlaget. s. 18. ISBN 8200067777. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]