Jeffrey Amherst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jeffrey Amherst, etter portrett av Joshua Reynolds, 1765

Jeffrey Amherst, Baron Amherst (født 29. januar 1717, død 3. desember 1797) var en britisk feltmarskalk som gikk inn i militær tjeneste i 1731, deltok i den østerrikske arvefølgekrig i slagene: slaget ved Dettingen, slaget ved Fontenoy og slaget ved Rocoux og ble forfremmet til oberstløytnant. I 1758 ble han generalmajor og sjef for ekspedisjonen, som gikk mot Ny-Frankrike i Nord-Amerika. Amherst inntok samme året festningen Louisbourg og ble så øverstkommanderende for hele den britiske armeen i Nord-Amerika. Han inntok selv Fort Ticonderoga i 1759, mens James Wolfe erobret Quebec. I 1760 erobret han Montreal, som overgav seg for den samlede britiske hæren. Amherst ble utnevnt til generalguvernør i Britisk Nord-Amerika. I årene etter kom Amherst i strid med de franskvennlige indianerstammene (pontiackrigen), men han undervurderte fienden og fikk utrettet lite.

Han ble tilbakekalt i 1763, og ble mottatt i London, der tilbakeslagene i krigen mot indianerne ikke var kjent, som en helt som hadde erobret Canada. I 1772 ble han generalløytnant, fikk i 1776 peer-verdighet og ble general i 1778. Lord Amherst vart i 1793 den ordinære øverstkommanderende for den britiske hæren, men som i de siste årene i Canada, viste han dårlig lederskap og ble tvunget til å trekke seg i 1795. Året etter ble han likevel feltmarskalk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]