Britisk Nord-Amerika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Britisk Nord-Amerika er betegnelsen på områdene Storbritannia kontrollerte i det kontinentale Nord-Amerika etter anerkjennelsen av USA i 1783.

Ved den amerikanske revolusjon i 1775 kontrollerte Storbritannia tyve kolonier nord av Mexico. Ved Parisavtalen fikk de tretten amerikanske koloniene sin selvstendighet og Florida (Østflorida og Vestflorida) ble avgitt til Spania. De gjenværende britiske koloniene sluttet seg etterhvert sammen i staten Canada. Unntaket var Newfoundland som ikke ble en del av Canada før 1949.