Slaget ved Abrahamslettene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Abrahamslettene
Konflikt: Syvårskrigen
Den franske og indianske krig
Slaget ved Abrahamslettene
The Death of General Wolfe av Benjamin West. Olje på lerrett, 1770.
Koordinater 46°48′11″N 71°12′54″VKoordinater: 46°48′11″N 71°12′54″V
Dato 13. september 1759
Sted Québec by
Resultat
Avgjørende britisk seier
Parter
Storbritannia Storbritannia Frankrike Frankrike
Kommandanter
James Wolfe Louis-Joseph,
Marquis de Montcalm
Styrker
4800 regulære 2000 regulære
600 kolonisoldater
1800 milits- og
indianske soldater
Tap
60 drepne
600 skadde[1]
200 drepne
1200 skadde[1]
Syvårskrigen i
Nord-Amerika:

Den franske og indianske krig
Jumonville GlenFort NecessityFort BeauséjourMonongahelaLake George - Fort Bull - Fort Oswego - KittanningFort William HenryBloody Creek - Louisbourg - German Flatts - Fort CarillonFort Frontenac - Fort DuquesneFort LigonierTiconderogaLa Belle-Famille - Fort NiagaraBeauportQuebecSainte-FoyRestigouche - Thousand IslandsSignal Hill

Slaget ved Abrahamslettene, også kalt slaget ved Quebec, var et viktig slag i syvårskrigen (kalt den franske og indianske krig i Nord-Amerika). Slaget startet 12. september 1759 og ble utkjempet mellom Storbritannia og Frankrike på et platå like utenfor murene til Québec by. Slaget omfattet færre enn 10 000 soldater totalt, men var en avgjørende øyeblikk i konflikten mellom Frankrike og Storbritannia om skjebnen for Ny-Frankrike, som seinere skulle medvirke til dannelsen av Canada.[2]

Britene hadde beleiret byen i tre måneder og kulminerte med slaget, som varte mindre enn en time. De britiske troppene kommandert av general James Wolfe stod imot de framrykkende franske og kanadiske troppene under Louis-Joseph, Marquis de Montcalm. Dette klarte de ved å nytte nye taktikker som viste seg særlig effektive mot det som var standard militærformasjoner benyttet i de fleste europeiske konfliktene på denne tiden. Begge generalene ble dødelig skadet under slaget. Wolfe døde bare noen få minutter ut i kampen, mens Montcalm døde morgenen etter. Etter slaget kom de gjenværende franske styrkene i Canada og resten av Nord-Amerika under økende press fra de britiske styrkane.

Franskmennene fortsatte kampen og seiret i flere slag etter at Quebec var tapt, men britene ga aldri opp igjen festningen i Quebec. Dette smitte over på andre område i Nord-Amerika og innen fire år var nesten alle de franske områda i det østlige Nord-Amerika avståtte til Storbritannia.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Borneman, Walter R. (2007), The French and Indian War, Rutgers, ISBN 9780060761851 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Borneman 2007, s. 223.
  2. ^ «slaget ved Quebec». Arkivert fra originalen 8. desember 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]