Jan Willem Janssens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jan Willem Janssens (1762 - 1838)

Jan Willem Janssens (født 12. oktober 1762, død 23. mai 1838) var en nederlandsk soldat og statsmann som tjente som guvernør både i Kappkolonien og Nederlandsk Østindia.

Han var født i Nijmegen og sluttet seg til hæren da han var ni år gammel. Da De forente Nederlandene ble invadert i 1793, var han oberst og ble såret i felttoget.

Den nederlandske overgivelsen i 1795 banet vei for den hovedsakelig fredelige etableringen av den bataviske republikk, en satellittstat under Napoleon Bonapartes voksende imperium. Oberst Janssens tjente for det meste som administrator innenfor den nye bataviske hæren fra 1795 til 1802. Han ble utnevnt til generalguvernør i Kappkolonien da den ble returnert til nederlenderne av britene under betingelsene i Amiensavtalen i 1802. Han ankom tidlig i 1803 og forsøkte å styrke koloniens forsvar, men ressursene manglet. Han hadde for få trente soldater til rådighet og den politiske situasjonen var spent. I løpet av denne tiden ble han forfremmet til generalløytnant.

Ved utbruddet av krigen til den tredje koalisjonen markerte nok en britisk invasjon av Kappkolonien. Janssens hadde ikke følelsen av at han hadde evnen til å kunne beseire de britiske styrkene ledet av generalløytnant David Baird. Likevel mobiliserte han sine styrker og møtte britene den 8. januar 1806 i slaget ved Blaauwberg nær Cape Town. Styrkene hans ble knust og tvunget til å trekke seg tilbake, og Kappkolonien overgav seg til britene for siste gang den 18. januar. Under betingelsene til overgivelsen ble Janssens transportert tilbake til Nederland hvor han ankom Den Haag 8. juni 1806.

Innen Janssens overgav seg til britene, hadde krigen i Europa tatt slutt med Pressburgavtalen. Da han returnerte til Nederland, hadde Napoleon allerede innsatt sin bror Louis Bonaparte som konge i det nylig etablerte Kongeriket Holland.

Louis Bonaparte utnevnte Janssens som generalsekretær for krigsdepartementet da han kom tilbake. Han hadde en rekke høyere administrative poster i kongeriket til Louis Napoleon abdiserte og Frankrike annekterte Nederlandene i 1810. 11. november 1810 ble han utnevnt som generalguvernør i territoriet som før annekteringen avr kjent som Nederlandsk Østindia og erstattet Herman Willwm Daendels. Han ankom i BataviaJava den 15. mai 1811 og involverte seg umiddelbart i forsøkene på å styrke koloniens forsvar. Java trakk fordel av en større andel nederlandske og franske soldater, i tillegg til bedre forsvarsverk, sammenlignet med Kappkolonien. Men den britiske invasjonsstyrken ankom kort tid etter, den 30. juli, ledet av Samuel Auchmuty.

Janssens satte i gang et forsvar sentrert rundt de eksisterende festningsverkene, for det meste Meester Cornelis. Men de franske soldatene under hans kommando manglet godt trente offiserer, og da britene beleiret festningen, ledet Janssens personlig et fåfengt forsvar og ble tvunget til å trekke seg tilbake til Buitenzorg som senere ble bostedet for den britiske generalguvernøren Stamford Raffles. Et stort antall franske soldater ble tatt under retretten og den påfølgende forfølgelsen, og Janssens var tvunget til å overgi seg den 18. september 1811. Han var fengslet i Storbritannia frem til 12. november 1812, da han ble utlevert til Nederland.

Han var involvert i noen mindre trefninger i de påfølgende årene til han sa opp sin post i den franske hæren den 9. april 1814.

Janssens var involvert i det nyfødte Kongeriket Nederlandene som provinsiell krigsgeneralkommisær, men han sa opp sin post etter at hans ønske om igjen å bli generalguvernør i Nederlandsk Østindia ble avslått. Han trakk seg tilbake fra aktiv tjeneste den 22. mai 1815.

Han døde i Den Haag i en alder av 75 år.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wurtzburg, Charles Edward (1953). Raffles of the Eastern Isles. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-582605-0

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]