Hopp til innhold

Jan-Aage Torp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Jan Aage Torp»)
Jan-Aage Torp
Født1957Rediger på Wikidata
Kyoto
BeskjeftigelsePastor, predikant Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleAina Anine Lanton Torp[1]
FarAage Torp
BarnAnders Torp
PartiKristent Samlingsparti
Kristelig Folkeparti[2]
NasjonalitetNorge

Jan-Aage Torp (født 1957)[trenger referanse] er en norsk pastor, predikant og tv-programleder. Han leder pinsemenigheten Oslokirken.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Torp ble født i Kyoto i Japan, og vokste opp i Bangkok i Thailand som sønn av misjonærekteparet Anne Bakås og Aage Torp[trenger referanse]. Før og i studietiden arbeidet han som journalist i pinsebevegelsens avis Korsets Seier og ukebladet Familien. Han tok mellomfag i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo i 1980.

Han har jobbet i flere norske pinsemenigheter:

Radikalisert engasjement fra 1990

[rediger | rediger kilde]

Fra 1990 til 2000 var Torp pastor i Seierskirken[3] i Lillestrøm, og fra 2005 i Oslokirken. Fra 1990 skjedde det en radikalisering av Torps tjeneste, som blant annet førte til deltagelse i aksjoner ved norske abortklinikker i samarbeid med prestene Ludvig Nessa og Børre Knudsen. Torp ble arrestert sju ganger for sivil ulydighet. Torp har vært med i Pinsebevegelsen i Norge i to faser, først frem til februar 1990. Deretter fra 1995 til 2009.[4][5]

I april 1993 dannet Torp og Finn Jarle Sæle organisasjonen Kristen Koalisjon Norge (KKN), med Christian Coalition i USA som forbilde.

Torp var i 1997-2001 medlem av representantskapet i paraplynettverket Til Helhet, som samler kristne tiltak overfor homofile som ønsker å «endre sin livsstil». I perioden mellom 1995 og 2000 bygde Torp opp den norske organisasjonen Til Frihet, som han hevdet skal ha hjulpet over hundre homofile og lesbiske til en ønsket forandring av sin legning.[6]

I august 2003 dannet Torp Oslokirken, som etter en pause fra 2009 gjenoppsto i august 2013 under navnet «Trossamfunnet Oslokirken».[7]

I juni 2004 reagerte Torp på at at motiver fra gresk mytologi skulle brukes i forbindelse med åpningen av Sommer-OL i Athen i 2004. Han anså dette som et uttrykk for «demonisk påvirkning» og en radiodebatt hevdet han at olympiaden ikke ville bli arrangert.[8] Noen uker senere hevdet han at han hadde fått en profeti om at Olympiaden ville ende i et blodbad.[9][10] Året etter gikk han ut og beklaget OL-profetiene. Han sa at han fortjente mye av kritikken.[11]

I oktober 2006 mente Jon Kvalbein, Øivind Benestad og Jan-Aage Torp at en utstilling om homofili blant dyr ved Universitetet i Oslo «undergraver kjernefamilien».[12] Han mottok nid-prisen "Kristendummen" for sin uttalelse «Homoseksualitet er en perversjon man burde hjelpe dyr med å bli kvitt.»[13]

I november 2008 forsvarte Jan-Aage Torp på NRK Ukeslutt en muslim blant somaliere i Norge om bruk av «oppdragende klask» overfor barn som en naturlig del av oppdragelsen idet Torp henviste til Bibelens ord om tukt og kjærlighet, og med henvisning til Norges Høyesteretts kjennelse fra 2005.[14][15] Barneombudet Reidar Hjermann og pastor Andreas Hegertun i Filadelfiakirken Oslo tok avstand fra Torps synspunkt,[16]

I et førstesideoppslag i VG søndag 15. februar 2009 gikk Torps 20-årige sønn Anders Torp til angrep på farens påståtte praksis med demonutdrivelse ved Oslokirkens Healing Center. Torps barn Christine og Anders har offentlig kritisert pastorens barneoppdragelse; sistnevnte har hevdet at menighetens rekrutteringstaktikk rettet seg mot de svakeste.[17][18][19][20] To andre av Torps seks barn har støttet kritikken.[21] Sønnen utga i mars 2016 boken Jesussoldaten i samarbeide med Tonje Egedius hvor han uttalte seg svært kritisk til både den kristelige bevegelsen han var vokst opp i og farens opptreden.[22]

Torp var førstekandidat på stortingsvalglisten for Kristent Samlingsparti i Oslo i 2009.[23]

Torp var medlem av International Coalition of Apostles (ICAL) fra 2000 til 2013. Han har fortalt på nettsiden sin at han ble fjernet som ICA-medlem av organisasjonens leder i 2013.[24] I juli 2013 ble han utnevnt[av hvem?] til «Convening Apostle» for hele Europa i organisasjonen European Apostolic Leaders, som var tilknyttet ICAL frem til 2015.[25][trenger bedre kilde] Torp er «president» for European Apostolic Leaders, som er registert med to styremedlemmer: Torp og hans kone Aina Anine Lanton Torp.[26][27] EAL presenterer seg som en sammenslutning av europeiske ledere innenfor karismatisk kristendom, med det er usikkert hvor stor eller kjent organisasjonen er.[24]

I 2016 ble Kristen Koalisjon Norge (KKN) relansert av Finn Jarle Sæle og Jan-Aage Torp med Torp som leder av sentralstyret.[28]

I 2021 advarte avisen Vårt Land på lederplass mot alliansen mellom Jan-Aage Torp og det polsk-europeiske Institute for Ordo Iuris Legal Culture, og hevdet at de «står for verdier og politikk ingen kristne bør stille seg bak. Norske kristenledere har et ansvar for å tale dem imot».[29]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Torp har forfattet og redigert flere bøker. Han var redaksjonell medarbeider i norske Magazinet mellom 1990 og 1992, norsk-svenske Trons Värld/Troens Verden i 1989–1992, og utga selv avisen SeiersTro 1990-1994. Siden 2005 har han vært fast spaltist i ukeavisen Norge Idag. Fra 2020 lager han ukentlige programmer i TV Visjon Norge.

  • Fra Nederlag til Seier (1991),
  • Gode Nyheter til Homofile (1992),
  • Norge – Vend i tide (redigert sammen med Finn Jarle Sæle 1993),
  • Ludvig Nessa – Kamp (1993),
  • Skjebnevalg – Norge & EU (redigert sammen med Finn Jarle Sæle 1994),
  • Statens Barn (redigert sammen med Christian W. Beck, Martha Straume og Finn Jarle Sæle 1995),
  • Ikke født til morder (1996).

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.dagen.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ kristenkoalisjon.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Vil fokusere mer på menighetsbygging». Seierskirken. 27. oktober 2000. Besøkt 25. august 2021. 
  4. ^ REINDAL, JOHANNES (19. september 2009). «Oslokirken ut av pinsebevegelsen». Dagen. Besøkt 25. august 2021. 
  5. ^ Jordheim, Trygve W. «Torp ut av Pinsebevegelsen». Vårt Land (på norsk). Besøkt 25. august 2021. 
  6. ^ Aftenposten Søndag - Pastor avvikler omvending av homofile (8. oktober 2000 - side 5)
  7. ^ Oslokirken: Ofte Stilte Spørsmål
  8. ^ «Pastorens O L-engasjement». Dagsavisen (på norsk). 11. august 2004. Besøkt 5. juni 2023. 
  9. ^ «- Stanser OL ved bønn». www.vg.no. 22. juni 2004. Besøkt 5. juni 2023. 
  10. ^ Rasmussen, John (2. august 2004). «Advarer mot blodbad i OL». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 5. juni 2023. 
  11. ^ «Torp beklager OL-profetier». Dagen. 8. februar 2005. Besøkt 5. juni 2023. 
  12. ^ «Kristenfolk raser mot utstilling om homo-dyr». Fri Tanke. 26. oktober 2006. Besøkt 10. oktober 2020. 
  13. ^ «Ønsker helbredelse av homo-dyr, får "kristendummen"»,Fri Tanke, 13. oktober 2006
  14. ^ Sommerseth, Eirin Hegdal (16. november 2008). «Torp støtter fysisk straff». Vårt Land (på norsk). Besøkt 25. august 2021. 
  15. ^ Uttalelse av statssekretær i Justisdepartementet Astri Aas-Hansen til Dagsavisen Arkivert 13. november 2008 hos Wayback Machine.
  16. ^ Undheim, Eva Aalberg (17. november 2008). «- Bibelen legitimerer ikkje vald». NRK. Besøkt 25. august 2021. 
  17. ^ Even Gran (9. desember 2010). «- Synd, helvete, demoner og djevler hører ikke hjemme i barneoppdragelse». Fritanke.no. Besøkt 13. desember 2013. 
  18. ^ «Andreassen forteller om demonutdrivelser i «Nyhus & Dokka»: – Jeg var livredd». www.vl.no (på norsk). Besøkt 25. november 2019. 
  19. ^ «Min barndom som radikal kristen». www.vg.no. 13. mars 2016. Besøkt 25. november 2019. «Boot camp for å forberede seg på verdens ende, 27 djevelutdrivelser og 40 dager med faste skulle få lille Anders til å frelse landet. – Menigheten hyllet martyrer. Jeg opplevde at jeg ble indoktrinert til å bli en radikal, kristen gutt.» 
  20. ^ Christine Josephine Andreassen (8. juni 2016). «- Jeg er en Guds soldat, drep meg om du vil». Vårt Land. Besøkt 30. juli 2017. 
  21. ^ Alf Gjøsund (15. april 2011). «Anders Torp får støtte av familien». Vårt Land. Besøkt 13. desember 2013. 
  22. ^ Kristian Elster (17. mars 2016). «Sterkt møte mellom far og sønn Torp». NRK. Besøkt 18. mars 2016. 
  23. ^ Ystebø, Bjarte (13. mars 2009). «Torp vil på Stortinget». Norge IDAG (på norsk). Besøkt 25. august 2021. 
  24. ^ a b Vårt Land: Utenlandske ambassadører har særlig god kontakt med én kirkeleder i Norge: Jan-Aage Torp
  25. ^ «Welcome to a Movement!». Europeanapostolicleaders (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. september 2021. Besøkt 25. august 2021. 
  26. ^ European Apostolic Leaders; brreg.no; besøkt 2.9.2021
  27. ^ «The Leadership of EAL». Europeanapostolicleaders (på engelsk). Besøkt 25. august 2021. 
  28. ^ Redaksjonen (22. desember 2016). «Kristen Koalisjon Norge (KKN): – Vi har et samfunnsreformatorisk oppdrag». Norge IDAG (på norsk). Besøkt 25. august 2021. 
  29. ^ «Torp og Ordo Iuris former en problematisk allianse». Vårt Land (på norsk). 13. juni 2021. Besøkt 25. august 2021. «Den polske organisasjonen Ordo Iuris, støttet av pastor Jan-Aage Torp, står for verdier og politikk ingen kristne bør stille seg bak. Norske kristenledere har et ansvar for å tale dem imot.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jan-Aage_Torp&oldid=24800387»