Anders Torp
 | Uencyklopedisk: Denne artikkelen er etter noens mening ikke i samsvar med Wikipedias regler for hvordan artikler bør se ut. Dette kan løses på flere måter:
|
| Anders Torp | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1988 Lillestrøm | ||
| Beskjeftigelse | Varsler | ||
| Far | Jan-Aage Torp | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anders Torp (født 1988) er en norsk varsler og kritiker av metodene i evangeliske forsamlinger. Han har siden 2009 kritisert virksomheten i menighetene Seierskirken og Oslokirken, som ble ledet av hans far Jan-Aage Torp.[1]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Barndom
[rediger | rediger kilde]Anders Torp vokste opp på Lillestrøm som den fjerde av seks søsken.[2] Faren Jan-Aage Torp etablerte i februar 1990 den karismatiske menigheten Lillestrøm Kristne Senter, som skiftet navn året etter til Seierskirken.[3] Seierskirken ble nedlagt høsten 2000; i 2001 stiftet faren menigheten Oslokirken.[2][4]
Anders Torp forteller at han som barn følte seg syndig og stadig ble «fortalt historier om synd, fortapelse og demoner, og ble innprentet at hvis han løy og gjorde noe galt, ville han havne i helvete».[2] Anders Torp hevder at han som 13-åring ble utsatt for sin første demonutdrivelse,[2] og flere demonutdrivelser sommeren 2007.[5] 17 år gammel ble han utsatt for tortur på en sommerleir i regi Faderhuset i Danmark.[6] 19 år gammel brøt han med troen og menigheten han vokste opp med.[2]
Som varsler
[rediger | rediger kilde]Anders Torp stod 15. februar 2009 frem i VG og varslet om kritikkverdige forhold i Oslokirken som ble ledet av hans far Jan-Aage Torp.[1] Anders Torp mente menigheten var av en usunn autoritær orden, at medlemmer ble utnyttet økonomisk og at medlemmer ble kontrollert. Han hevdet å ha vært øyenvitne til utallige djevleutdrivelser, og at menigheten bevisst søkte folk som var «ressursvake» og burde hatt hjelp på andre måter.[1]
Jan-Aage Torp avviste kritikken i VG[7] og 8. desember 2010 i Fritanke.no.[6] Han hevdet at menigheten ikke praktiserte eksorsisme selv om de trodde på gyldigheten av det, og at det heller var snakk om helbredelse og bønn, samt at de skilte skarpt mellom helbredelse fra sykdom og eksorsisme fra demonbesettelse.[1][7]
15. april 2011 ga Anders Torp et intervju til A-magasinet hvor han utdypet kritikken nærmere og fortalte om sitt liv som menighetsmedlem.[2]
Mottakelse av boken
[rediger | rediger kilde]I 2011 skrev Torp et appendiks til Levi Fragells bok Vi som elsket Jesus[8]
I 2016 utga han sammen med Aftenpostens journalist Tonje Egedius boken Jesussoldaten: gutten som skulle vinne landet for Gud, om sine erfaringer fra oppveksten i meninghetene.[9] Cappelen Damm utgav dokumentarboken Jesussoldaten 15. mars 2016, forfattet av Tonje Egedius og Anders Torp.[10]
Boken mottok dekning av flere norske mediehus og kristen presse. 15. mars 2016 møtte Jan-Aage Torp og Anders Torp hverandre på TV 2s God Morgen Norge[11], og den 17. mars 2016 møttes de i NRK-programmet Debatten, som NRK omtalte som et sterkt møte mellom far og sønn.[12]
Jesussoldaten mottok kritikk for å være for privat og at minner er farget av ståsted.[13] Boken mottok ros for å være egnet til å gi innblikk i hvordan religiøse miljøer kan fungere,[14] og at den øker muligheten for å se en sårbar gruppe i samfunnet.[15]
Organisasjonsvirksomhet
[rediger | rediger kilde]Anders Torp arbeidet som kommunikasjonssjef i den frivillige organisasjonen Hjelpekilden (februar 2015 til september 2016),[16][17] som gir hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser.[18]
I oktober 2020 ble Torp tildelt utmerkelsen «Årets ateist» av organisasjonen Ateistene.[19] Hans far Jan-Aage mottok i 2006 prisen «Kristendummen» av bevegelsens forløper, Det norske hedningsamfunn.[20]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Tonje Egedius og Anders Torp: Jesussoldaten: gutten som skulle vinne landet for Gud. Cappelen Damm, 2016. ISBN 978-82-02-44720-5
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Morten Samdal (15.02.2009). «Anklager pappaen for farlig DJEVLEUTDRIVELSE». VG (på norsk): 8-9.
- ^ a b c d e f Tonje Egedius (15.04.2011). «I Guds navn. Etter å ha fastet seg til beinrangel og vært igjennom 27 demonutdrivelser, brøt pastorsønn Anders Torp med en ekstrem kristendom.». A-Magasinet (på norsk): 3, 10-18.
- ^ Seierskirken; Store norske leksikon
- ^ Jon Theodor Hauger-Dalsgard (17. mars 2009). «Vil drive ut demoner». Romerikes Blad (på norsk).
- ^ «Forteller om bruddet med pastorfaren, Oslokirken og demonutdrivelser - Vårt Land». www.vl.no. Besøkt 24. august 2016.
- ^ a b Gran, Even. «- Synd, helvete, demoner og djevler hører ikke hjemme i barneoppdragelse». Fritanke.no. Besøkt 24. august 2016.
- ^ a b Morten Samdal (15.02.2009). «- Har hjulpet mange ved GUDS NÅDE». VG (på norsk): 8-9.
- ^ «Jan-Aage Torp: Angrer at han kalte sønnen ‘Fragells lakei’ - Vårt Land». www.vl.no. Besøkt 27. mai 2016.
- ^ Stein Gudvangen (17. mars 2016). «Til kamp mot tro som gir traumer» (på norsk). Dagen. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. mai 2016.
- ^ «Trosfrihetens problem». Besøkt 25. august 2016.
- ^ «– Jeg fikk min første demonutdrivelse som 13-åring». TV 2. Besøkt 25. august 2016.
- ^ NRK. «Sterkt møte mellom far og sønn Torp». Besøkt 25. august 2016.
- ^ «De frafalne forteller». Besøkt 25. august 2016.
- ^ «Bort fra helvetesangsten». Besøkt 25. august 2016.
- ^ «Ytterliggående tro på barns bekostning | Kari Halstensen». Besøkt 25. august 2016.
- ^ Torp, Anders (19. september 2016). «Trosfrihetens problem». VG. s. 36-37.
- ^ «18-årsgrense for tro?». Vårt Land. 17. mars 2016. s. 3-4.
- ^ «Etnisk norsk og oppvokst i et parallelt samfunn med tro som hersketeknikk | Kristin Preus». Besøkt 25. august 2016.
- ^ «Oslos varaordfører deler ut ateistpris til Anders Torp». Fagpressenytt. Arkivert fra originalen 7. oktober 2020. Besøkt 7. oktober 2020.
- ^ «Pastoren mot zoologen». Blikk. 26. oktober 2006. Arkivert fra originalen 7. oktober 2020. Besøkt 8. oktober 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata