Reidar Hjermann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Reidar Hjermann
Født Reidar Hjermann
17. februar 1969 (45 år)
Norge Bærum
Yrke Psykolog

Reidar Hjermann (født 17. februar 1969 i Bærum) er en norsk psykolog og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Han var fra 2004 til 2012 (med avbrudd i 2008) barneombud i Norge. Det vakte oppsikt i februar 2008 da hans åremål ikke ble fornyet av barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen, selv om han ønsket å fortsette i stillingen (se Barneombudsaken). Hjermann hadde sin siste arbeidsdag på kontoret 11. april 2008, men ble gjenutnevnt 20. juni 2008. Han er sønn av psykiateren Veslemøy Hjermann og indremedisineren professor emeritus Ingvar Hjermann.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hjermann har utdannelse fra NTNU i Trondheim og det finske universitetet Åbo Akademi. Han er oppvokst i Gjettum i Bærum og er nå bosatt i Tønsberg. Der har han jobbet som psykolog i barnevernet og i psykisk helsevern for barn og unge. Han har i tillegg vært privatpraktiserende psykolog, og jobbet som sakkyndig for retten i barnevernssaker. Hjermann var også i en tid tilknyttet Fossnes og Tanum flyktningmottak, og han har utviklet et nettsted om psykososial oppfølging av barn i mottak på oppdrag for Utlendingsdirektoratet. Han har Befalsskolen for Marinen (BSMA) og hadde tjeneste som operativt befal på undervannsbåten KNM Svenner.

Som barneombud har han oppfordret Bibelselskapet til å ta ordet «tukt» brukt om barn ut av Bibelen.[1] I den utgaven av Bibelen som ble utgitt i 2012 var begrepet "tukt" fjernet i alle sammenhenger der barn også ble omtalt.

Hjermann har som barneombud også vært med på å bringe kultur for barn og unge opp på Barneombudets agenda. Han har også ivret for å bringe barn og unges egne stemmer inn i det offentlige rom, og han har tatt initiativ til en forsøksordning med stemmerett for 16-åringer ved kommunevalget i 2011.[trenger referanse] Han var sammen med nestleder Knut Haanes redaktør for boken "Barn" som ble utgitt på Universitetsforlaget i 2009, men bidragsytere fra store deler av fagmiljøet.

Reidar Hjermann involverte barn og unge i Barneombudets arbeid. Han introduserte begrepet "ekspertgrupper", der unge mennesker med spesielle erfaringer ga råd til Ombudet med bakgrunn i deres egne livserfaringer. I løpet av årene som barneombud gjennomførte Hjermann ekspertgruppemøter med ungdommer med følgende tema: å ha foreldre i fengsel, å overleve terrorangrepet på Utøya, å være utsatt for seksuelle overgrep, å leve med vold i familien, å bo på barnevernsinstitusjon, å leve på sykehus, å ha foreldre som utvises fra landet, å være utbryter fra et isolert trossamfunn samt barn som lever i kommunale boliger. Ungdommenes råd ble skrevet ned i rapporter som ble overlevert politikerne, og ungdommene selv fikk i mange tilfeller anledning til å møte beslutningsfatterne ansikt til ansikt.

Hjermann ble i løpet av årene som barneombud i økende grad opptatt av at den norske kommunestrukturen var dysfunksjonell, og han tok ved gjentatte anledninger til orde for sammenslutning av kommuner i den hensikt å skape mer robuste kommuner med bedre fagmiljøer for barn. De siste ukene som barneombud tok han også til orde for å vurdere om barnevernet i det hele tatt kunne ligge hos kommunene, hvis dagens kommunestruktur skulle fortsette.

Hjermann avsluttet sitt virke som barneombud St.Hansaften 2012, og overlot stolen til barnelegen Anne Lindboe.

Et knapt år etter han var ferdig som Ombud, jobbet Hjermann som konsulent på avgrensede oppdrag i Hong Kong, Vietnam og Pakistan. Han ble tilsatt som prosjektleder ved Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) med virkning fra 1. april 2013, i et ettårig prosjekt som handler om samvirke i den nasjonale redningstjenesten.

Hjermann jobber nå privatpraktiserende som sakkyndig psykolog i saker om barn i norsk rettsvesen, og som foredragsholder og rådgiver.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

I januar 2011 kritiserte Hjermann pressen for å være «for detaljert» i sin dekning av den såkalte Alvdal-saken, men ble selv møtt med kritikk fra bl.a. Per Edgar Kokkvold.[2] Representanter for pressen mente at Hjermann, på grunn av sakens spesielle betydning, burde ha møtt opp personlig i rettssalen.[3] Advokat Anne Kristine Bohinen følte at Hjermann heller burde ha rettet oppmerksomheten «mot hva man kan gjøre for barn som er utsatt for overgrep, når de melder ting til barnevernet og politiet», fremfor å kritisere pressen.[4]

Hjermann har også lagt seg ut med noen trossamfunn. Særlig pastor Jan Aage Torp har vært kritisk. http://pastortorp.org/2012/01/18/endelig-gar-barneombud-reidar-hjermann-av/

Da Hjermann også oppfordret til et forbud mot omskjæring av gutter, reagerte særlig det jødiske miljøet i Norge. http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat15/thread183697/

Annet[rediger | rediger kilde]

Hjermann var Byblæstsjef under studentfestivalen UKA-91 da han bodde i Trondheim. Han var også 2. tenor i Trondhjem Studentersangforening. Mens han studerte i Finland, spilte han fløyte og trekkspill i folk-rockgruppen Lost Libidos. Han var pianist i det norske Tom Waits-orkesteret "Waits for Nobody" på begynnelsen av 2000-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NTB (18. juni 2007). «Barneombudet vil endre Bibelen». VG.  «Barneombud Reidar Hjermann ber alle trossamfunn i Norge ta offentlig avstand fra vold mot barn og vil ha ordet 'tukt' ut av Bibelen»
  2. ^ Tracey Lavalette, «Kokkvold uenig med barneombudet», journalisten.no, publisert 26.01.2011, hentet 27.01.2011.
  3. ^ Martin Huseby Jensen, «VGs kommentator ber Barneombudet komme i retten», journalisten.no, publisert 27.01.2011, hentet 27.01.2011; Jorunn Stølan, «Hvor er barneombudet?», VG.no, publisert 27.01.2011, hentet 27.01.2011.
  4. ^ «Alvdal-dommeren tilfreds med pressen», NTB, publisert 26.01.2011, hentet 27.01.2011.



Forgjenger:
 Trond Waage 
Barneombud
Etterfølger:
 Knut Haanes (fung.) 
Forgjenger:
 Knut Haanes (fung.) 
Barneombud
Etterfølger:
 Anne Lindboe