Invasjonen på Tulagi (mai 1942)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Invasjonen av Tulagi
Konflikt: Stillehavskrigen
Invasjonen av Tulagi
Japanske offiserer fra landsettingstyrken som inntok Tulagi i mai 1942.
Dato 3.-4. mai 1942
Sted Tulagi og Gavutu øyene, Salomonøyene
Resultat
Japanske styrker okkuperte Tulagi og de nærliggende øyene
Parter
Allierte stryker som innbefattet:
Australia Australia
Storbritannia Storbritannia
USA USA
Japan Keiserriket Japan
Kommandanter
Storbritannia William Sydney Marchant (land),
USA Frank Jack Fletcher (marine)
Isoroku Yamamoto,
Shigeyoshi Inoue,
Aritomo Goto,
Kiyohide Shima
Styrker
1 hangarskip,
3 kryssere,
4 jagere,
58 fly[1]
2 jagere,
5 minesveipere,
2 mineleggere,
1 transport skip,
2 ubåtjagere,
6 aircraft,
400–500 mann[2][3][4]
Tap
4 ødelagte fly[5][6][7][8] 1 jager,
3 senkede minesveipere,
2 mineleggere,
1 skadet transportskip,
5–6 ødelagte fly,
87 drepte[9][10]

Invasjonen av Tulagi som foregikk den 3. og 4. mai 1942, var en del av Operasjon Mo, som var keiserdømmet Japans strategi i det sørlige Stillehavet og sørvestlige Stillehavet i 1942. Planen krevde at tropper fra den keiserlige japanske marine inntok Tulagi og det nærliggende protektoratet Salomonøyene. Japanernes hensikt med okkupasjonen av Tulagivar var å dekke flanken til og gi rekognoseringstøtte for japaneske styrker som rykket fram mot Port MoresbyNy-Guinea. Dessuten skulle den gi større forsvarsevne for den japanske hovedbase på Rabaul, og tjene som en base for japanske styrker som skulle true og avskjære forsynings- og kommunikasjonsruter mellom USA og Australia og New Zealand.

Uten mulighet til å motstå den japanske offensiven mot Salomonøyene, evakuerte den britiske kommissær over protektoratet Salomonøyene og de fåtallige australske styrkene som hadde i oppgave å forsvare Tulagi-øyen like før de japanske styrkene ankom den 3. mai. Men neste dag angrep en task force fra et amerikansk hangarskip som var på vei for å kjempe imot de japanske styrkene som rykket fram mot Port Moresby (som resulterte i slaget ved Coral Sea) den japanske landingsstyrken i Tulagi i et flyangrep, og ødela eller skadet flere av de japanske skipene og flyene som tok del i operasjonen. Likevel okkuperte de japanske troppene Tulagi med hell og påbegynte byggingen av en liten marinebase.

I løpet av de neste månedene, etablerte japanerne en marinebase for drivstoff, kommunikasjoner, og sjøflyrekognosering på Tulagi og de nærliggende småøyene Gavutu og Tanambogo, og i juli 1942 begynte byggingen av en stor flyplass på nærliggende Guadalcanal. De japanske aktivitetene på Tulagi og Guadalcanal ble iakttatt av både de allierte rekognoseringsflyene, og australske kystvaktpersonell som var stasjonert i området. fordi disse aktivitetene truet de alliertes forsynings- og kommunikasjonslinjer i det sørlige Stillehavet. De allierte styrkene gikk til motangrep med sine egne landsettinger på Guadalcanal og Tulagi 7. august 1942, noe som satte i gang det viktige Guadalcanalfelttoget og en serie med slag mellom allierte og japanske styrker som sammen med Ny-Guineafelttoget, skulle komme til å avgjøre utviklingen av krigen i det sørlige Stillehavet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hackett, CombinedFleet.com, "IJN Minelayer OKINOSHIMA: Tabular Record of Movement."
  2. ^ D'Albas, Death of a Navy, s. 110.
  3. ^ Hackett, Combinedfleet.com.
  4. ^ Jersey, Hell's Islands, p. 58–60.
  5. ^ Cressman, pp. 91–4.
  6. ^ McCarthy, p. 80.
  7. ^ Lundstrom, p. 149.
  8. ^ Lord, pp. 10–1.
  9. ^ Hackett, CombinedFleet.com, "IJN Minelayer OKINOSHIMA: Tabular Record of Movement," and IJN Seaplane Tender KIYOKAWA MARU: Tabular Record of Movement." Aircraft losses included two to four F1M2 "Petes" and one or two E8N2 "Daves" fra Kiyokawa Maru og Kamikawa Maru.
  10. ^ Gill, Royal Australian Navy, s. 44.


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Invasjonen på Tulagi (mai 1942) – bilder, video eller lyd

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

  • Hoyt, Edwin P. (2003). Blue Skies and Blood: The Battle of the Coral Sea. I Books. ISBN 0-7434-5835-4. 
  • Henry, Chris (2003). The Battle of the Coral Sea. Naval Institute Press. ISBN 1-59114-033-1. 
  • Lundstrom, John B. (2005 (New edition)). The First Team: Pacific Naval Air Combat from Pearl Harbor to Midway. Annapolis, Maryland: Naval Institute Press. ISBN 159114471X.