Invasjonen av Bonaparte-øya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Invasjonen av Bonaparte-øya
Konflikt: Napoleonskrigene
Invasjonen av Bonaparte-øya
Dato 7. - 9. juli 1810
Sted Bonaparte-øya
Resultat
Fransk overgivelse
Parter
Storbritannia Storbritannia Frankrike Frankrike
Kommandanter
Flaggkommandør Josias Rowley
Oberstløytnant Henry Sheehy Keating
Oberst Jean-Chrysostome Brunetteau de Sainte-Suzanne

Invasjonen av Bonaparte-øya var en amfibiske operasjon i 1810 som utgjorde et viktig bidrag til den britiske kampanjen for å blokkere og erobre de franske territoriene i det indiske hav bestående av Bonaparte-øya (idag Réunion) og Île de France (idag Mauritius) under Napoleonskrigene. Disse øyene dannet et solid utgangspunkt for den franske fregattskvadronen under Flaggkommandør Jacques Hamelin til å kunne avskjære britiske konvoier av ostindere som reiste mellom Storbritannia og Britisk India. Hamelins skip hadde ødelagt to konvoier året før til tross for at de ble fulgt av et skip fra den britiske marine under Flaggkommandør Josias Rowley. Rowley hadde svart med raidet på Saint-Paul på Bonaparte-øya og hvor han erobret en av Hamelins fregatter og løslot to ostindere fra fransk fangenskap..

Raidet fikk en uventet konsekvens, da øverstkommanderende for Bonaparte-øya General Nicolas Des Bruslys begikk selvmord i stedet for å lede garnisonen mot britene som hadde gått i land. Dette oppmuntret Rowley til å planlegge en større operasjon for å erobre hele øya. Ved å bruke den lille britisk-kontrollerte øya Rodrigues som base, planla Rowley og hans samarbeidspartner i den britiske hæren Oberstløytnant Henry Sheehy Keating å ilandsette de to styrkene på hver sin side av øyas hovedstad Saint-Denis og på denne måten tvinge guvernøren til å kapitulere før øyas milits kunne mobiliseres mot dem.

Planen ble iverksatt 7. juli 1810 hvor de to styrkene bestående av britiske sjømenn, soldater, sepoyer og Royal Marines gikk i land på her sine strender. Selv om en rekke menn druknet i de høye bølgene, nådde flertallet av invasjonsstyrken trygt opp på strendene og marsjerte inn i landet, og angrep franske forposter etterhvert som de nærmet seg hovedstaden. Den franske kommandanten Oberst Jean-Chrysostome Brunetteau de Sainte-Suzanne innså raskt at hans garnison ikke ville være i stand til å forsvare Saint-Denis (Réunion)Saint-Denis og at han ikke ville rekke å mobilisere den lokale militsen. Han overga derfor både øya, garnisonen og dens forsyninger.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Brenton, Edward Pelham (1825): The Naval History of Great Britain, Vol. IV.
  • Clowes, William (2003): The Royal Navy, A History from the Earliest Times to 1900, v.5. Chatham Publishing. ISBN 1861760140.
  • Gardiner, Robert (2001): The Victory of Seapower. Caxton Editions. ISBN 1840673591.
  • James, William (2002): The Naval History of Great Britain, Volume 5, 1808–1811. Conway Maritime Press. ISBN 0851779093.
  • Woodman, Richard (2001): The Sea Warriors. Constable Publishers. ISBN 1841191833.