International Business Machines

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
International Business Machines
International Business Machines
Organisasjonsform Allmennaksjeselskap
Etablert USA Endicott, New York, (15. juni 1911)
Datterselskap(er) IBM Norge
Hovedkontor USA Armonk, New York, USA
Bransje IT
Produkt Programvare og datakomponenter
Styreleder Samuel J. Palmisano
Adm. dir. Virginia M. Rometty
Antall ansatte 433 362(des. 2011)
Omsetning Green Arrow Up Darker.svg $ 103,6 milliarder USD (2008)
Resultat Green Arrow Up Darker.svg $ 12,3 milliarder USD (2008)
Nettside http://www.ibm.com
IBM 5150 med tastatur og grønn monokrom skjerm. Kjører MS-DOS 5.0
IBM Thinkpad R51.

International Business Machines (forkortelse: IBM) er en amerikansk teknologibedrift med hovedkontor i Armonk, New York, USA.

Med over 398 000 ansatte (pr. november 2009), og inntekter på over 100 milliarder dollar i 2008, er IBM en av verdens største og eldste teknologibedrifter. Bare NCR er eldre. IBM har forskning og utviklingsavdelinger over hele verden og forskningssentre i Austin, Beijing, Delhi, Cambridge (Massachusetts), Haifa, New York, San Jose (California), Tokyo og Zürich. IBM har over 545 000 aksjonærer (pr. april 2010).

Bedriften produserer i nesten alle markedssegmentene innen program- og maskinvare, og er i tillegg verdens desidert største leverandør av IT-tjenester (dette utgjør over 50 % av inntektene). IBM var verdens tredje største PC-leverandør da de i desember 2004 solgte denne del av virksomheten til det kinesiske selskapet Lenovo.

På grunn av størrelsen og den blå logoen er firmaet også kjent som Big Blue (Store Blå).

Historie[rediger | rediger kilde]

IBMs historie begynte flere tiår før utviklingen av datamaskinen – før den tid produserte man hullkortmaskiner. Opprinnelig het virksomheten Computing Tabulating Recording Corporation (CTR), som ble opprettet som et aksjeselskap 15. juni 1911 i Binghamton, New York. Denne virksomheten var en fusjon mellom Tabulating Machine Corporation, Computing Scale Corporation og International Time Recording Company. Direktøren for Tabulating Machine Corporation var den gang Herman Hollerith. Thomas J. Watson Sr., som grunnla IBM, ble direktør for CTR i 1914 og administrerende direktør i 1915. 14. februar 1924 endret CTR navn til International Business Machines Corporation (IBM).

Virksomhetene som ble fusjonert under CTR-navnet, fremstilte et bredt utvalg produkter, blant annet tidsstyringssystemer, vekter, automatiske kjøttskjærere og, viktigst av alt for utviklingen av datamaskinen, hullkortutstyr. Etter hvert fokuserte CTR utelukkende på hullkortutstyr, og innstilte sine øvrige aktiviteter.

Omstillingen på 1990-tallet[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vært ledende i årtier, snublet IBM inn i 1990-tallet. Kvalitetsforskjellen overfor konkurrentenes produkter ble redusert, og selskapets høyere priser lot seg vanskelig forsvare. Fra 1991 til 1993 registrerte IBM tap på US$ 16 milliarder. Aksjemarkedet presset selskapet til å kvitte seg med undervirksomheter, og børsverdien raste nedover.[1]

Den 1. april 1993 ble Louis V. Gerstner, Jr. administrerende direktør i IBM. Han solgte hovedkvarteret i New York, og gjennomførte en kritisk studie av hele organisasjonen. IBM var for ukritisk til hva som ble utvikelt og solgt, og kulturen var for innadskuende.[2] Gerstner endret fokus radikalt ved å sette kundene og deres behov i fokus. Gerstner endret IBM totalt fra å være en produktfokusert bedrift, til å bli kunde- og løsningsorientert. Mot slutten av 1990-tallet begynte IBM igjen å levere gode resultater.

Gerstner innførte bonusordninger som baserte seg på det helhetlig resultatet av organisasjonen. Tidligere hadde ordningene kun tatt utgangspunkt i hvordan den enkelte avdeling gjorde det, helt uavhengig av total resultat. På den måten ble kulturen under Gerstner mer samlet om et helhetlig IBM. Kulturen i IBM ble nå basert på å levere det kunden vil ha.

IBM Norge[rediger | rediger kilde]

De første IBM hullkortmaskinene ankom Norge i 1931.[3] I 1935 etableres AS Hollerith som er forgjengeren til dagens IBM Norge.[3] Administrerende direktør i IBM Norge er Morten Thorkildsen.

Diverse fakta[rediger | rediger kilde]

Selv om IBM ikke oppfant PCen, ble deres arkitektur, som er blitt kopiert fra deres opprinnelige 1981-design (som var avhengig av tredjepartskomponenter), industristandarden innen dataverden. Microsoft og Intel ble monopol-leverandører av henholdsvis operativsystemer og prosessorer, to av nøkkelkomponentene i disse datamaskinene.

19. januar 1993 offentliggjorde IBM et underskudd på 4,97 milliarder dollar i 1992, noe som den gangen var det største underskuddet i noen amerikansk bedrift noensinne.

IBMs logo ble designet av Paul Rand.

Louis V. Gerstner, Jr. var styreformann og administrerende direktør for IBM fra 1. april 1993 til 29. januar 2002, da Samuel J. Palmisano ble valgt som ny administrerende direktør.

IBM-overtagelser i de senere år:

Se også: Liste over IBM-produkter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nirmalya Kumar, Marketing as Strategy, Harvard Business School Press, 2004, side 56-57.
  2. ^ Nirmalya Kumar, Marketing as Strategy, Harvard Business School Press, 2004, side 557.
  3. ^ a b Frode Haugen (2010): «IT-giganten IBM feirer 75 år i Norge» – Common Sense, nr. 01/10 årgang 28, s. 18.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]