Ingerid Dal
Ingerid Blanca Juell Dal (født 2. august 1895 i Kristiania, død 27. februar 1985) var en norsk filosofiorientert språkforsker, kjent for sine bidrag til germansk lingvistikk.[1]
Hun tok examen artium (1914) og studerte filologi ved Universitetet i Oslo. Etter den første verdenskrig studerte hun matematikk og lingvistikk ved Universitetet i Heidelberg, som med avhandlingen Lasks Kategorienlehre im Verhältnis zu Kants Philosophie om Immanuel Kant ga doktorgrad (1925). Hennes andre doktorgrad tok hun ved Universitetet i Oslo som ga henne dr.philos. for avhandlingen Ursprung und Verwend ung der altnordischen Expletivpartikel of, um (1930). Dal overtok professoratet i germansk filologi etter Jakob Sverdrup samme sted (1939–65).
Hun var spesielt interessert i Thomas Mann, Ernst Cassirer og Wilhelm von Humboldt, og forfatter blant annet en ordbok som ble mye brukt i Norge og Tyskland. Hennes interesser omfavnet også engelsk, gotisk, nordisk, høytysk, nedertysk og nederlandsk, og hun var en forkjemper for riksmål. Legatet Professor Ingerid Dal og søster Ulrikke Greve Dals pris for humanistisk forskning (200 000 kroner i 2007) blir utdelt årlig.
Utmerkelser [rediger]
- Opptatt i Det Norske Videnskaps-Akademi (1940)
- Nansenfondets pris for fremragende vitenskapelig forskning (1955)
- Goethemedaljen i sølv (1960) og gull (1976)
- æresmedlem av Norsk forening for språkvitenskap
Utgivelser [rediger]
- Kurze deutsche Syntax auf historischer Grundlage (1942)
Referanser [rediger]
- ^ Ingerid Dal – germanist med verdensry, kronikk i Aftenposten (21.11.1995)
