Indikatorart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En indikatorart, også kalt en bioindikator eller en signalart, er en plante- eller dyreart (organisme) som gjennom sin tilstedeværelse i naturen, eller mangel av tilstedeværelse, kan fortelle om miljøforholdene i et økosystem (område).

Innenfor bevaringsbiologien blir indikatorarter blant annet brukt til å indikere gunstige forhold for biologisk mangfold. Flere marine arter, som er følsomme overfor tungmetaller, kan for eksempel brukes som indikatorer på endringer i et lite forurenset vannmiljø. I norsk sammenheng har blant annet NINA brukt oter (Lutra lutra) som indikatorart for en tilstandsvurdering av arten.[1]

Planteindikatorer[rediger | rediger kilde]

En indikatorart kan for eksempel være et planteslag som trives i jord med bestemt nærings- og pH-verdi. Man kan finne ut hva pH-verdien i jordsmonnet er, hvis det er indikatorarter der, ved å se hvilke planter som vokser der og vite hvilken surhetsgrad de trives i. De trives ofte godt sammen, slik at forekomsten av slike populasjoner raskt kan si noe om behov for f.eks kalking eller spesielle gjødseltyper. I sammenheng med økologisk landbruk vil de kunne fortelle hva det er hensiktsmessig å dyrke uten å tilsette fremmedkjemikalier.

Dersom dyrket mark vedlikeholdes, vil det først og fremst være langs ytterkantene av dyrkingsfeltet en finner indikatorene, selv om de også vil spre frø som spirer som ugras i avlingen.

Historikere kan si noe om hva slag avlinger som har vært høstet hvor, på nå nedlagte gårder.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Indikatorarter for gjengrodd beitemark og slåttemark
Indikatorarter for gjødslet natureng (overflatedyrket eng)
Indikatorarter for gjengrodde dyrka enger – gjengrodd kultureng eller kulturbeite

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]