IRIS-T
| IRIS-T | |||
|---|---|---|---|
 Modell av IRIS-T | |||
| Type: | luft-til-luft missil | ||
| Rekkevidde: | 25 km | ||
| Stridshoder: | HE fragmentering | ||
| Framdrift: | fast drivstoff rakett | ||
| Plattform: | F-16 F-18 F-4 Saab 39 Gripen Tornado Typhoon | ||
| Styresystem: | Infrarød | ||
| Makshastighet: | Mach 3 | ||
| Lengde: | 2936 mm | ||
| Diameter: | 127 mm | ||
| Vekt: | 87,4 kg | ||
| Produsent: | Diehl BGT Defence | ||
| Enhetskost: | 400 000 € | ||
| I bruk siden: | desember 2005 | ||
| Stater: | Hellas Italia Norge Spania Sverige Tyskland Østerrike | ||
IRIS-T (Infra Red Imaging System Tail/Thrust Vector-Controlled) er et flernasjonalt, tyskledet utviklingsprogram for et kortholds luft-til-luft-missil som erstatning for AIM-9 Sidewinder. Missilet er designet som et «skyt-og-glem»-våpen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Tidlig på 1980-tallet var Vest-Tyskland partner med Storbritannia i ASRAAM-programmer. Etter den tyske gjenforeningen satt Tyskland igjen med store lager av den sovjetiske AA-11 Archer, og konkluderte med at AA-11 sine egenskaper var alvorlig undervurdert. Spesielt var den høye manøvreringsevnen og den kraftige søkeren interessant. Dette gjorde at Tyskland stilte spørsmål ved visse aspekter av ASRAAM-programmet, spesielt mangelen på thrust-vectoring for å forbedre manøvrerbarheten. Ettersom Storbritannia og Tyskland ikke kunne bli enige om et design for ASRAAM, endte det med at Tyskland i 1990 trakk seg fra prosjektet. Storbritannia fortsatte og ferdigstilte og produserte missilet.
I 1995 startet Tyskland et utviklingsprogram for IRIS-T sammen med Hellas, Italia, Norge, Sverige og Canada. Canada trakk seg senere ut.
Arbeidsfordelingen var som følger:
- Tyskland 46%
- Italia 19%
- Sverige 18%
- Hellas 13%
- Resten var delt mellom Canada og Norge.
I oktober 2003 kom Spania med som en innkjøpspartner med en bestilling på 700 missiler.[1]
IRIS-T skal kunne monteres på ethvert fly som kan bære Sidewinder.
Det tyske luftforsvaret mottok første leveranse av missilet 5. desember 2005.
Norske forhold[rediger | rediger kilde]
Missilet kom i bruk i Norge som erstatning for AIM-9L Sidewinder. Norge har handlet inn 150 stk[2] noe som har kostet (inkludert hjelmsikte) 1,4 milliarder kroner fra 2005.[3]
Iris-T var i bruk på F-16 inntil disse ble faset ut i 2022, men kan ikke brukes F-35-kampfly. Kampluftvernbatteriet i Hæren bruker missilene på ACSV G5 panservogner.[4]
Varianter[rediger | rediger kilde]
- IRIS-T: Luftavfyrt missil. Første variant som ble utviklet.
- IRIS-T SL: Bakkeavfyrt missil
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «IRIS-T». web.archive.org. 19. oktober 2006. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Diehl Defence: IRIS-T, the short-distance missile of the latest generation». Diehl.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 19. april 2014. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. mars 2014. Besøkt 13. februar 2017.
- ^ Dalløkken, Per Erlien (6. februar 2017). «For første gang på 14 år kan Hæren selv beskytte seg mot luftangrep». Tu.no (norsk). Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Demonstrerte Hærens nye kampluftvern». Norsk (norsk). Besøkt 3. mai 2024.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (de) Offisielt nettsted
- (en) IRIS-T – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
